Administrerende direktør og forstander Ingunn Moser holder åpningsinnlegg på Diakoniens dag 2024.

Ansvaret for vårt fotavtrykk

Jeg har kvittet meg med bilen og gått for delebil. Jeg er heldig og bor så nær t-banen at jeg kan bruke kollektivtrafikk hvis jeg ikke sykler. Er det nok?

En gang i tiden lurte jeg på om jeg skulle bli gartner. Det gir meg masse glede å få det til å vokse og gro. Så jeg er parselldyrker. Ikke fordi plantekasser redder verden, men det bevisstgjør - på hva jeg og min familie spiser, hvordan vi dyrker maten, og ressursene det tar. Er det nok?

Som dere hører prøver jeg å endre forbruket mitt – mot mindre avtrykk. Det er sikkert bra, vil kanskje noen si. Andre vil si at det er lett for meg, fordi jeg er privilegert, bor der jeg bor, har råd til å fylle handlekurven med plantebasert mat og samtidig være mett.

Så når er noe nok?

Jeg heter Ingunn Moser og er administrerende direktør og forstander i Stiftelsen Diakonhjemmet. Det jeg gjør er slett ikke nok. Og det kan være mye ubevisst moralisme i å vise hva man gjør selv for å adressere en av vår tids aller største utfordringer.

Men det er viktig for meg, som privilegert toppleder, å starte med meg selv og min hverdag, også. Men det er ikke nok. Jeg må for eksempel også jobbe institusjonelt.

«Vår tids største utfordring er bærekraft i vid forstand» står det i Diakonhjemmets strategiplan fram til 2030. Som administrerende direktør har jeg et spesielt ansvar for at Diakonhjemmets mange virksomheter sammen bidrar til å oppfylle formålet og gjennomføre strategien.

Diakonhjemmet har ambisjon om å være en pådriver for bærekraft og arbeider systematisk med å redusere fotavtrykket på det ytre miljøet basert på miljøledelsessystemer som ISO 14001, Miljøfyrtårn og BREEAM.

Stiftelsen har de siste årene hatt et særlig fokus på utvikling av Diakonhjemmet hage, som er det vi kaller det store utviklings- og utbyggingsprosjektet her på eiendommen. De nye byggene skal møte en av de to høyeste standarder definert av BREEAM NOR og det samme gjelder for standardene definert av BREEAM Communities-sertifisering for områdeutviklingen.

Vi har satt konkrete mål for å redusere energiforbruk, endre transportvaner dvs. få flere over på sykkel og gange, redusere avfallsmengde og øke sorteringsgraden.

Vi har også bygd en felles energisentral som har erstattet over 40% av energien til oppvarming med nærvarme fra geobrønner og overskuddsvarme fra kjøling av sykehuset. Vi henter altså energi fra dype geobrønner i bakken under parken vår til byggene rundt.

Vårt sykehus er et grønt sykehus:

Sykehuset vårt jobber med miljø og klima som M-en i HMS-arbeidet. På handlingsplanen sin har sykehuset fastsatt miljømål som å redusere avfallsmengden, øke kildesortering, gjennomføre såkalte grønne /digitale konferanser, m.m. I tillegg jobber sykehuset kontinuerlig med de nasjonale klima- og miljømålene for spesialisthelsetjenesten, og rapporterer årlig til det regionale helseforetaket på disse.

VID setter helhetlig miljøledelse på ledernes dagsorden:

I VID har man tatt utgangspunkt i at hovedaktiviteten er utdanning og forskning, og at arbeid med både sosial og grønn bærekraft må innarbeides i og bli naturlig del av denne. At det må bli tematisert i utdanningene og i forskningsaktiviteten, men også i hvordan disse utøves, med betydning for alt fra areal- og energibruk til reisevirksomhet. VID har for eksempel sitt eget miljøstipend som ansatte og studenter kan søke om å få støtte fra dersom de velger å reise på en miljøvennlig måte. VID er sertifisert som Miljøfyrtårn og alle enheter har som mål å kontinuerlig redusere sine lokale miljøpåvirkninger, med vekt på avfall, energibruk, innkjøp, transport, matsvinn, bruk av plast, m.m.

Diakonhjemmet Omsorg, Fagskolen Diakonova og sykehusapoteket arbeider også med å redusere sine klima-avtrykk.

Er dette nok, da? Nei, nei og atter nei.

Samtidig er vi ikke her for å konkurrere, for å vise fram alt vi gjør og får til. For det er ikke nødvendigvis enkelt, det koster, det er mange dilemmaer og det er mye vi ikke har fått til og tatt tak i også.

Vi klarer for eksempel ikke – ikke godt nok i alle fall - å adressere hvordan miljøkamp og sosiale utfordringer og rettferdighet er vevd sammen. Også hos oss. Også i Norge, som i verden ellers. Som saken om menneskerettigheter knyttet til reindrift og vindkraft i samiske områder på Fosen har vist.

Vi trenger altså ikke bare bærekraftige løsninger i betydningen nye tekniske og mindre miljøbelastende løsninger. Vi trenger bærekraftige og inkluderende løsninger. Som ivaretar både kloden, livsmiljøet vårt, og mennesker.

Det er mange mennesker som er redde, for framtida si, for jobbene sine, for livsgrunnlaget for seg og sine. Det må vi ta på alvor og sette på dagsorden. Det må politikken adressere.

I forberedelsen av denne konferansen har vi forsøkt å finne politikere som kunne og ville snakke om begge deler. Ikke bare det ene eller det andre. Vi har ikke funnet noen.

Når politikere ikke er til stede i dag må vi som institusjon, sammen med dere, våre samarbeidspartnere, både støtte, forvente og kreve mer av politikken. Vi trenger politikk -med konkrete mål og virkemidler; lovverk, offentlige krav, ordninger for fordeling og kompensasjon og insentiver. Og vi trenger en politikk som står ved de forpliktelsene vi har inngått – knyttet til bærekraftmålene. Der må vi hjelpe med å ansvarliggjøre politikere.

I Norge må vi minimum ta vår andel av jobben med klima- og bærekraftsmålene. Vi som har mye, og har store og tunge avtrykk, må også ta mer av belastningen enn de som har lite. Uten å knytte omsorg for miljøet og for mennesker sammen, når vi ikke målene.

Klimarettferdighet handler både om fordelingen mellom land og befolkningsgrupper, og mellom generasjoner. Vi som forbruker mer enn vår andel, tar valg på vegne av kommende generasjoner hver dag, og på vegne av mennesker andre steder i verden som har en legitim forventning om tilgang på for eksempel mat og energi.

Det betyr faktisk at vi må og skal øke på én ting: vårt diakonale fotavtrykk skal øke, samtidig med at vi reduserer vårt avtrykk på klimaet.

Vi ønsker å inspirere til bærekraftige og inkluderende løsninger.

Sammen kan diakonien i menigheter, institusjoner og organisasjoner være en samfunnskraft som viser vei, bidrar til inkludering, kjemper for rettferdighet, verner om skaperverket, og bidrar til bærekraft i vid forstand. Diakoni er bærekraft i vid forstand.

Det er inspirerende å se så mange av dere her i dag. I en travel hverdag tar jeg det som et veldig godt tegn på engasjement for temaet. Vi er 275 deltagere!

Dere som er i salen, er diakoner eller ansatte fra menigheter i Norge og fra diakonale organisasjoner. Men dere er også engasjerte mennesker i helse, klima- og miljøarbeid fra de offentlige og private sektorene. Og mange er diakonistudenter fra VID/MF. I år har vi til og med en gruppe diakoner fra Gøteborg med oss! Hjertelig velkommen til Diakoniens Dag til dere alle! Takk for at dere slår ring om temaet grønn diakoni.

Innlegget er skrevet for å fremføres muntlig av adm.dir./forstander Ingunn Moser 24. april 2024 under konferansen: Grønn diakoni – Hvordan går miljøkamp og sosial rettferdighet sammen?