Strategiplan

Om Diakonhjemmet

• Diakonhjemmets historie

  Det norske Diakonhjem (Diakonhjemmet) ble grunnlagt i 1890, mot slutten av et århundre med store samfunnsmessige omveltninger som følge av befolkningsvekst, industrialisering og urbanisering. Sosiale utfordringer og materiell nød økte raskt. Nye behov sprengte rammene for tidligere sosiale systemer. Nye sosiale og politiske bevegelser mobiliserte store folkegrupper for bedre livsvilkår og sosialt ansvar.

  Impulser fra kontinentet, og særlig fra Tyskland, var viktige for vekkelse av sosialt engasjement i kirker og kristne organisasjoner og for etablering av diakonale institusjoner. Diakonhjemmet var en av disse og ble etablert for å utdanne og mobilisere til «kirkelig nødinnsats» i datidens Christiania. Diakonhjemmet ble en pioner innenfor utdanning og helse- og omsorgstjenester i Norge.

  Diakonale aktører har fortsatt å svare på behov i samtiden og være viktige pådrivere i utviklingen av velferdssamfunnet. De utvikler tjenester til mennesker i sårbare situasjoner og som helse-, omsorgs- og sosialtjenester ikke har hatt tradisjon for å prioritere.

• Diakonhjemmets oppdrag

  Diakonhjemmets oppdrag er å fremme og utvikle diakonal virksomhet i kirke og samfunn, nasjonalt og internasjonalt, gjennom:

  • å utfordre og utruste til tjeneste for å gi omsorg og hjelp til mennesker i nød, fremme rettferdighet og likeverd og bidra til forsoning og vern om skaperverket;
  • å utdanne til diakontjeneste;
  • høgskole, sykehus og omsorg;
  • forskning, utvikling og formidling;
  • arbeid med etiske spørsmål; og
  • annen virksomhet som styrker formålet (jfr. vedtekter for Diakonhjemmet)

  I 2020 er Diakonhjemmet en stiftelse med ideelt formål og virksomheter som er pålitelige og langsiktige samarbeidspartnere for offentlige myndigheter og oppdragsgivere i stat og kommune.

  Diakonhjemmet Sykehus er lokalsykehus for ca. 145 000 innbyggere i Oslo på oppdrag fra og finansiert av staten, gjennom en langsiktig avtale med Helse Sør-Øst.

  Diakonhjemmet Omsorg drifter og utvikler omsorgstjenester som sykehjem, hjemmetjenester, barnehager, familietjenester og psykolog- og samtalesenter. Viktigste oppdragsgiver er Oslo kommune (lenke).

  VID vitenskapelige høgskole utdanner profesjonsutøvere og fagpersoner innenfor helse- og sosialfag, diakoni, teologi og ledelsesfag, og kultur- og religionsstudier. VID har campus i Oslo, Bergen og Rogaland. Viktigste oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet.

  Diakonhjemmet Sykehusapotek er en viktig samarbeidspartner for Diakonhjemmet Sykehus og Diakonhjemmet Omsorg og et foregangsapotek innenfor klinisk farmasi og kommunikasjon om legemidler.

• Diakonhjemmets visjon – nyskaper i tjeneste for vår neste

  I tråd med tradisjonen og i møte med samtidens og fremtidens utfordringer, forplikter Diakonhjemmet seg på visjonen

  Nyskaper i tjeneste for vår neste

  Diakonhjemmet søker å løse oppdraget med ulike virkemidler:

  • gjennom samarbeid med oppdragsgivere i offentlige utdannings-, helse- og omsorgstjenester
  • i fellesskap med andre samarbeidspartnere som deler Diakonhjemmets verdier og samfunnsoppdrag
  • ved å etablere egen virksomhet og egne prosjekter, alene eller i samarbeid med andre

Verdier og motto

• Diakonhjemmets verdier er tjeneste, kvalitet, respekt og rettferdighet

  Diakonhjemmet har definert fire kjerneverdier. De skal gi grunnlag, retning, inspirasjon og korrektiv for Diakonhjemmet og dets virksomheter, for samhandling og samarbeid, og for ledelse, ansatte og alle som blir utdannet ved Diakonhjemmet.

  Tjeneste

  «Hva kan jeg gjøre for deg?» I vår tradisjon handler tjeneste om å sette den andre i sentrum. Vår kirke forstår seg som en tjenende kirke, og vi er kalt til å være medarbeidere i denne tjenesten. Det greske ordet for diakoni oversettes også med tjeneste. Det er idealet som Diakonhjemmet strekker seg mot, med et mål om at pasienter, beboere, brukere og studenter skal oppleve å bli satt i sentrum for tjenesten og møtt med åpenhet og velvilje. Tjeneste skal også prege tilnærmingen til samfunnsoppdraget: Diakonhjemmet tar ansvar og bidrar for å løse samfunnsutfordringer.

  Kvalitet

  Skapelsesberetningen forteller at Gud så at det han hadde skapt, var godt. I tråd med denne troen på Gud som opprettholder av skaperverket og menneskenes verdighet, er diakonien kalt til å fremme det gode i samfunnet og i menneskers liv. Høy kvalitet er et gjennomgående krav som vi stiller til oss selv, til våre tjenester og møter med brukere. Vi oppfyller kravet ved å drive kontinuerlig forbedringsarbeid og bygge på profesjonell kompetanse, kunnskapsbasert praksis og praksisnær forskning, teamarbeid og tverrfaglighet, og verdirefleksjon.

  Respekt

  Å se om igjen er den bokstavelige betydningen av ordet re spectare. Inspirert av Jesu møte med syke og utstøtte, møter vi mennesker uten å dømme ut fra første inntrykk eller fordommer. Alle er mer enn det vi ser. Å vise andre respekt er å tro at alle mennesker bærer i seg noe enestående og dyrebart. Diakonhjemmet vil arbeide for at alle som søker våre tjenester opplever at deres behov blir forstått og respektert og deres personlige integritet og egenart ivaretatt. Respekt skal også prege arbeidsmiljø og kultur.

  Rettferdighet

  Diakonien er rettighetsbasert, med referanse til rettferdighet som sentralt bibelsk begrep og til rettighetsprinsippet i vårt velferdssystem og i menneskerettighetene. Diakonhjemmet fremmer utsatte gruppers rettigheter i dagens helse- og velferdssystem og arbeider for riktig prioritering og effektiv bruk av ressurser.

• Motto – engasjert for mennesket

  At hvert menneske er skapt i Guds bilde og har en ukrenkelig verdi, står sentralt i et kristent menneskesyn. På denne bakgrunn beskriver mottoet hvordan vi ønsker at mennesker skal bli møtt ved Diakonhjemmet. ‘Engasjert’ skal være et kjennetegn på fagmiljøene og arbeidsfellesskapene ved Diakonhjemmet og en kvalitetserfaring alle som søker eller kommer i berøring med våre tjenester skal sitte igjen med.

Utfordringsbilde

• Ny politisk situasjon og klimakrise

  Geopolitisk er kartene over økonomisk, politisk, teknologisk, sosial og religiøs makt i verden i ferd med å endres. Nye økonomier vokser fram. Teknologisk utvikling skaper muligheter, men også utfordringer og risiko. Politiske og religiøse tyngdepunkt flyttes østover og sørover. Verdens økonomier blir stadig tettere integrert og globalisert. Selv om levekårene bedres i mange land, får mange likevel ikke dekket grunnleggende rettigheter og muligheter til utvikling. Krig, konflikter, religiøs ekstremisme, økende ulikhet og miljøkriser bidrar til økt migrasjon. Endrede maktkonstellasjoner i verdenssamfunnet, bidrar til spenninger, polarisering, populisme og proteksjonisme.

  Samtidig som verdens ledere erkjenner klimakrisen og samler seg om å ta ansvar for bærekraftmålene, svekkes det internasjonale samarbeidet og internasjonale institusjoner. Populisme og polarisering svekker samarbeidet og påvirker ordskiftet. Disse tendensene skaper uforutsigbarhet og sårbarhet for skifter i rammevilkår, både på nasjonale og internasjonale arenaer. Det kjennetegner alle disse trendene at det er de fattigste og mest sårbare som rammes hardest.

• Bærekraftig velferd, kompetanse og teknologi

  Endringer i befolkningssammensetning og sykdomsbilder skaper utfordringer for bærekraften i velferdsordninger. En aldrende befolkning, økt innslag av livsstilssykdommer og unge med psykiske helseutfordringer, bidrar til at helse- og omsorgsbehovene vokser, samtidig som forsørgerbyrden øker. Skal velferdssystemene kunne møte utfordringene, forutsetter det beredskap til endring hos alle parter. For å opprettholde velferdssamfunnet må flere delta i arbeidsstyrken og flere må delta lenger for å bidra til skatteinntekter som kan fordeles til velferd.

  Bildet kompliseres av at kravene til kompetanse, omstilling, produktivitet, teknologisk endring og digitalisering blir stadig høyere. Dette utfordrer ideelle og diakonale aktørers konkurransedyktighet og framtidige posisjon. Det truer også enkeltmennesker og arbeidsstyrken. Konsekvenser som ekskludering, utenforskap og ulikhet bidrar til å svekke og true den sosiale, økonomiske og politiske bærekraften. Indirekte truer dette også den økologiske bærekraften.

• Det flerreligiøse og livssynsåpne samfunn

  Både globalt og lokalt ses en økende polarisering knyttet til religiøs tilhørighet. Mange mennesker har religiøs praksis som en del av sin livsutfoldelse. I stigende grad vil dette inkludere religiøs praksis knyttet til andre religioner enn den kristne. Religion er mer synlig i det offentlige rom og det er økende anerkjennelse for at religiøse aktører bidrar positivt til utviklingen av et inkluderende og godt samfunn for alle. Idealet om et livssynsåpent samfunn, med plass for alle, erstatter nå forestillingen om «nøytrale» og religionsfrie offentlig rom. Samtidig blir ekstreme og diskriminerende holdninger og praksiser i alle religioner eksponert og debattert.

  Også i Norge er det krefter som bygger opp frykt og fordommer mot dem som tror og praktiserer annerledes enn flertallet. Dette gjør det nødvendig å vedta handlingsplaner mot religiøs diskriminering og hatefulle ytringer. Sosial, kulturell og politisk bærekraft handler også om å være med og realisere planene og visjonene om et livssynsåpent samfunn.

• Bærekraft i vid forstand

  Gjensidig avhengighet mellom ulike former for bærekraft, velferdsmessig og sosial, økonomisk og økologisk, politisk og institusjonell, blir stadig tydeligere. FNs Agenda 2030 understreker dette ved å legge prinsippet om at ingen skal utelates til grunn.

Målbilde for 2020 – 2030

Utdypning av målbilde for 2020-2030

• Diakonhjemmet er en pådriver for bærekraft

  Vår tids største utfordring er bærekraft i vid forstand. Bærekraft er definitivt et diakonalt anliggende og en del av samfunnsoppdraget, slik det kommer til uttrykk i Den norske kirkes definisjon av diakoni og Diakonhjemmets formål. Agenda 2030 gir ny anledning til å bekrefte bærekraftmålene som del av samfunnsoppdraget og som muligheter for nytenkning og nyskaping. Med sin historie og verdiprofil har Diakonhjemmet, i strategiperioden fram til 2030, et særlig ansvar for å realisere hele formålet og diakonidefinisjonen, vektlegge sammenheng og gjensidig avhengighet mellom de ulike dimensjonene i oppdraget, og knytte dette til bærekraft.

  Som pioner, pådriver for og leverandør av velferdstjenester, med helse, omsorg og utdanning som kjernevirksomheter, bidrar Diakonhjemmet først og fremst til bærekraftmålene om god helse og god utdanning, og indirekte til målene om økt likestilling og deltakelse, mindre ulikhet og fattigdom.

  Visjonen nyskaper i tjeneste for vår neste forplikter Diakonhjemmet til målet om innovasjon for morgendagens omsorg og bærekraftige velferdsløsninger, byer og samfunn. Som arbeidsgiver skal Diakonhjemmet bidra til anstendig arbeid og verdiskaping, ansvarlig forbruk og produksjon, og en miljøsatsing med høye ambisjoner for bærekraftig forvaltning og utvikling av eiendommer og infrastruktur.

  Som trosbasert institusjon i det sivile samfunn, forplikter Diakonhjemmet seg til å bidra til målene om fred og rettferdighet, og samarbeid for å nå målene. Åpne, sterke og samarbeidende institusjoner, i det sivile, politiske og økonomiske liv, er forutsetninger for bærekraftige endringsprosesser. Som diakonal sivilsamfunnsaktør spiller Diakonhjemmet en viktig rolle for mangfold, inkludering og fellesskapsorientering, og for tillit, dialog og demokratiutvikling.

• Diakonhjemmet er en tydelig og betydelig samfunnsaktør

  Diakonhjemmet er en betydelig og pålitelig tjenesteleverandør, som er betydningsfull for menneskers liv og velferd gjennom tjenestene vi tilbyr og oppdragene vi påtar oss.

  Diakonhjemmet har god drift og en bærekraftig økonomi med handlingsrom for utvikling, effektiv og ansvarlig forvaltning, konkurransedyktige strukturer og utstrakt tverrgående samarbeid mellom virksomhetene som kommer tjenestene og brukere til gode.

  Diakonhjemmet bruker handlingsrommet til å utfordre og utvikle nye tjenester og tilbud, og er utprøvingsarena for helhetlige konsepter for morgendagens helse, omsorg og utdanning.

  Diakonhjemmet er en tydelig, trosbasert samfunnsaktør med høy tillit og troverdighet som diakonal verdibærer og målbærer disse i det offentlige rom.

• Diakonhjemmet er en magnet

  Diakonhjemmet er et kraftsenter og fungerer som en magnet som tiltrekker seg og beholder medarbeidere, frivillige og samarbeidspartnere. Diakonhjemmet skal være et attraktivt sted, som folk ønsker tilknytning til og hvor samarbeidspartnere aktiverer og deler ressurser for felles mål.

  Diakonhjemmet skal samarbeide aktivt om felles mål med offentlige og private aktører, kirker, trossamfunn og diakonale organisasjoner, frivillige organisasjoner og sosiale bevegelser, nasjonalt og internasjonalt.

  Diakonhjemmet skal være kjent som inspirator, referansemiljø og sterkt kompetansemiljø i møte med morgendagens utfordringer.

Hovedstrategier og langsiktige veivalg

• Helhetlige tilnærminger

  Diakonhjemmet skal kjennetegnes ved at alle som søker seg til oss, møtes som hele mennesker. Alle har behov, ressurser og muligheter. Alle er del av meningsbærende sammenhenger. Diakonhjemmet skal vekke og dele helsefremmende ressurser i slike sammenhenger.

  Diakonhjemmet skal preges av helhetlig tilnærming. Vi skal bruke mulighetene for synergier internt i organisasjonen, på tvers av fag, forskning og virksomheter. Vekst og nyskaping skal styrke eksisterende fagmiljøer og bidra til nye.

  Diakonhjemmet videreutvikler anerkjente fagmiljøer og skaper nye gjennom å integrere utdanning, fagutvikling og forskning, og gjennom tverrfaglighet, verdibevissthet, kunnskapsbasert og reflektert praksis.

  Veivalg

  Diakonhjemmet skal:

  • Være utprøvingsarena for modeller for helhetlig omsorg og bærekraftig velferd
  • Utvikle eiendommen på Steinerud som campus, innovasjonsdistrikt og nærmiljø samtidig som vi dekker virksomhetenes behov for fornyelse og vekst
  • Samordne felles ressurser og investerer i framtidsrettet infrastruktur
  • Styrke tillit, dialog og fellesskap i sivilsamfunnet ved å utvikle rollen som et trosbasert, ideelt og allmennyttig kraftsentrum
• Samhandling og deling

  Diakonhjemmet skal kjennetegnes ved at vi samhandler og deler med aktører i offentlig, privat, sivil og frivillig sektor, og ved gode nettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

  Diakonhjemmet skal være kjent for kompetansemiljøer og faglig tilnærming som vektlegger samskaping og sosial innovasjon.

  Diakonhjemmet skal bygge fleksibilitet, endringskapasitet og robusthet ved å se muligheter, skape synergier, bygge allianser og inngå innovative partnerskap.

  Veivalg

  Diakonhjemmet skal:

  • Aktivt bygge nettverk, allianser og partnerskap og utvikle arenaer hvor fagfolk, forskere, studenter og brukere søker sammen og tiltrekker seg eksterne samarbeidspartnere
  • Styrke faglig bærekraft gjennom synergier og deling, og ved å videreutvikle kompetanse, praksisnær og klinisk forskning og kunnskapsbasert praksis
  • Styrke vår globale tilhørighet og partnerskap gjennom kirkelige og diakonale nettverk
• Tydelig verdiprofil

  Diakonhjemmet skal, gjennom verdibevissthet, kulturforståelse, livssynsåpenhet og samfunnsansvar, sette mennesker i utsatte og sårbare posisjoner i sentrum.

  Diakonhjemmet skal aktivt arbeide for mangfold, inkludering og bærekraft.

  Diakonhjemmet skal, gjennom sin tydelige verdiprofil og utfordrerrolle i samfunnet, styrke sin posisjon som ideell og trosbasert samfunnsaktør.

  Veivalg:

  Diakonhjemmet skal:

  • Bygge én organisasjon med felleskultur, verdibasert identitet, tilhørighet og eierskap
  • Utvikle modige ledere med felles mål, god styring og stor handlekraft
  • Skape samarbeids- og medvirkningskultur i et helsefremmende arbeidsmiljø
  • Styrke relasjonene til andre trosbaserte og ideelle organisasjoner og bidra til økt mulighetsrom for ideell sektor
  • Styrke framtidig posisjon gjennom nyskapende utvikling, strukturendringer og utvidelser med virksomhet på nye områder og steder
  • Ta posisjon som ledende ideell velferdsaktør som legger til rette for religiøs praksis og ivaretakelse av åndelige behov

Viktige faktorer for å realisere strategien

• Faktorer for realisering
  • Engasjerte og kompetente medarbeidere
  • Et attraktivt kompetanse- og arbeidsmiljø som rekrutterer godt nasjonalt og internasjonalt
  • Et støttende arbeidsmiljø i en utviklingsperiode som krever mye av den enkelte medarbeider
  • God ledelse og organisering
  • Økonomi som gir rom for satsinger og utvikling
  • God kommunikasjon og tillitsfulle relasjoner med samarbeidspartnere
  • Omdømme som kvalitetsinstitusjon