1. Innledning

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse gir i denne uttalelsen et likelydende innspill til NOU 2024: 17.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass er en ideell diakonal stiftelse som driver omsorgsarbeid basert på et kristent verdisyn.  Stiftelsen Diakonova Haraldsplass fremstår i dag som en moderne virksomhet som omfatter sykehus, høgskole, fagskole, barnevern, eldreomsorg, psykisk helsevern, diakonifellesskap, gjestehus og samtale. Visjonen, «Kompetanse med hjertevarme», er avhengig av kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Stiftelsens bærebjelker er samarbeid og kompetanse til det beste for brukerne og studentene. Verdigrunnlaget utfordrer oss til å hjelpe de som trenger det og skape inkluderende fellesskap i en tid hvor motsetninger gjerne øker mellom grupper. Vårt arbeid skal gi plass til lokalt og globalt engasjement for frihet og å forvalte ressursene og miljøet på en god måte. Stiftelsen Diakonova Haraldsplass er deleier i Fagskolen Diakonova og VID vitenskapelige høgskole.

Diakonhjemmet stiftelse er en ideell diakonal stiftelse som utøver tjenester innenfor utdanning, spesialisthelsetjeneste, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og forskning. Diakonhjemmet sykehus har som lokalsykehus ansvar for spesialisthelsetjenester til omtrent 150.000 innbyggere i Oslo. Diakonhjemmet Omsorgs tjenestetilbud omfatter sykehjem, Omsorg+ og barnehager. VID vitenskapelige høgskole er en stor utdanningsinstitusjon med omtrent 5.500 studenter, hvor profesjonsutdanninger innenfor helse-, sosial- og velferdssektorene utgjør en vesentlig andel. Diakonhjemmet stiftelse er deleier i VID vitenskapelige høgskole og Fagskolen Diakonova. Diakonhjemmet har også et bredt samspill og samarbeid med ulike deler av frivillig sektor og eksterne samarbeidspartnere.

 

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse vil innledningsvis anerkjenne det omfattende arbeidet som utvalget har gjort med å kartlegge ideell sektors bidrag og betydning i det norske velferdssamfunnet. Dette tydeliggjøres i kunnskapsgrunnlaget som NOU 2024:17 bygger på.

 

2. Hovedbudskapet

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse har valgt å fokusere på hva som skal til for å sikre handlingsrommet til de ideelle velferdsaktørene.

  • Aller først er det en grunnforutsetning å fastsette en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører for å kunne utvikle en politikk som legger til rette for å styrke/øke deres bidrag i utviklingen av velferdstjenester.
     
  • Ideelle aktører må ha handlingsrom og tillit i samfunnet og hos offentlige oppdragsgivere. Dette må sikres ved bruk av mekanismer som gir forutsigbarhet og mulighet til å være innovative for å svare på samfunnets behov.

 

  • Velferdssektoren bør ikke låses til én av de tre modellene som utvalget har foreslått.
     
  • Det er et behov for, slik utvalget foreslår, å utrede alternative finansieringsordninger til dagens omfattende bruk av anbud.

3.   Tillit og handlingsrom for den ideelle sektoren

I NOU 2024:17 (del 2 av utvalgets arbeid) vises det gjennom hele dokumentet til utvalgets første utredning NOU 2024:1 (del 1 av utvalgets arbeid). Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse har sendt innspill til denne (vedlegg 1), og uttalelsen støtter begge forslagene fra utvalget om en definisjon av ideelle velferdsaktører og etablering av et register.

I uttalelsen er det lagt vekt på at definisjonen og registeret må være virkemidler for å skape handlingsrom og fleksibilitet for ideelle tjenesteytere. Innovasjon, utvikling og samarbeid med andre aktører er viktig for å kunne operere som en oppdatert og relevant velferdsaktør slik ideelle ofte er kjent for.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse registrerer og er positive til at de to følgende punktene er lagt inn i forliket om statsbudsjettet i 2025:

6. Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingssesjon fremme forslag om en registreringsordning for ideelle velferdsaktører.

 

7. Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Lovproposisjonen fremmes for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon.

Ideell sektor er en del av den 3. sektor, eller utgjør sivilsamfunnets engasjement i velferd, en sektor som har betydelig potensiale til å styrke ytterligere samfunnets dokumenterte behov.  Blant oppgavene som de ideelle utfører, er også det å ta vare på de menneskene som har det aller vanskeligst. For at tjenestetilbudene skal være stabile, er det viktig at tilliten til sektoren styrkes. Dette innebærer blant annet:

  • Langsiktige avtaler: For å sikre stabilitet og forutsigbarhet må det legges til rette for langsiktige avtaler mellom det offentlige og ideelle aktører.
  • Handlingsrom for innovasjon og fleksibilitet: Ideelle aktører må ikke bli låst til rigide modeller som hindrer deres mulighet til å utvikle løsninger tilpasset brukernes behov.

Ideelle velferdsaktører er på mange områder i gang med å teste ut nye løsninger i velferdssektoren, og har også forhold/ elementer/ virkemidler/ strukturerer i sine organisasjoner som legger til rette for å kunne løse flere av utfordringene i sektoren. For å kunne klare å følge opp dette på en solid måte, må det tas hensyn til at ideelle ikke har samme kapital og investeringsmidler som andre aktører innen velferdstjenester.

På bakgrunn av dette må det tas høyde for at ideelle organisasjoner er en integrert del av det mannskapet som skal holde velferdssektoren på ønsket nivå også i fremtiden. Det er derfor avgjørende at definisjonen av ideelle aktører legger til rette for dette.

4. Unngå å låse velferdssektoren til én modell

I del 2 foreslås det tre referansemodeller for hvem som skal få operere som velferdsaktører i Norge

Modell 1: offentlig egenregi

Modell 2: offentlige og ideelle tilbydere

Modell 3: offentlige, ideelle og kommersielle tilbydere, men hvor de kommersielle er strengere og bedre regulert enn i dag.

Det er disse referansemodellene det skal tas stilling til når kommersielle og ideelles roller i velferdssektoren vurderes.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse vil advare mot å binde den ideelle velferdssektoren til én av de foreslåtte modellene.

En for rigid modell kan begrense sektorens evne til å tilpasse seg ulike behov og samarbeidsformer. For eksempel kan det i modell 2 være en fare for at ideelles handlingsrom blir så gjennomregulert og lik det offentlige, at de mister sin identitet og merverdi som ideell tjenesteyter. Utvalget kommenterer også dette i kap. 3.2.5. hvor de skriver at «Dersom de ideelle reguleres for detaljert, blir de mer lik det offentlige tilbudet, og om de settes under for stort konkurransepress, blir de mer lik de kommersielle leverandørene (NOU 2024:17 s.51)». Dette er antakelser fra utvalgets side, men utvalget kan støttes når det peker på hva forskningen sier «…at det er muligheter for ideelt særpreg, men det forutsetter rammebetingelser og styring som gir rom for at det kan utvikles (NOU 2024:17 s.51)».

Det er viktig å anerkjenne at den ideelle sektoren er mangfoldig, og dette mangfoldet må bevares.

En hovedbegrunnelse for ikke å låse velferdssektoren til en modell, er at en definisjon og et register for ideelle aktører først må på plass. Noe av usikkerheten skyldes mangel på juridisk grunnlag og uklarhet i muligheter for bruk av ideelle innenfor de ulike sektorene.

5. Alternativ finansiering av offentlig finansierte velferdstjenester  

Det er fortsatt betydelige uklarheter i rettstilstanden rundt reserverte konkurranser, jfr. blant annet dom fra Borgarting lagmannsrett av 13. desember i saken om Oslo kommunes reservasjon av anbudskonkurransen. Denne uklarheten bidrar til en uheldig polarisering i samfunnsdebatten og at mulige offentlige tilbydere ikke tør å bruke reserverte anbud.  Det er grunn til å anføre at denne dommen ikke avviser skjermede konkurranser, men innretningen på den aktuelle konkurransen i Oslo kommune.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse mener at det er viktig å dempe konfliktnivået om velferdstjenester i ideell og privat regi. Årsaken henger blant annet sammen med usikkerhet knyttet til valg av offentlig støtteform og juridisk handlingsrom. Hovedorganisasjonen Virke har i sin høringsuttalelse foreslått at det utredes nærmere hvilke finansieringsformer som ikke bare vil gi gode tjenester, men også større forutsigbarhet og ro, og konkret at det igangsettes et lovarbeid for å utrede handlingsrommet for å benytte f.eks. tilskudd som alternativ finansieringsform til anskaffelser/anbudskonkurranser i velferd på vegne av det offentlige.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse støtter Virkes innspill og viser til deres høringsuttalelse (vedlegg 2).

Det er viktig å presisere at Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Diakonhjemmet stiftelse forutsetter at et utvalg som skal gjennomføre utredningen også må inkludere representanter fra ideell sektor. I tillegg støttes Virkes forslag om at en veileder som viser til alternative former for avtaler om tilskudd med eksempler, bør vurderes igangsatt raskt da det kan ta tid med utredning og lovarbeid om alternative finansieringsformer for velferd.

6. Konklusjon

Ideelle trenger større handlingsrom og mer fleksibilitet for fortsatt å kunne dekke velferdsbehov også i fremtiden. I tillegg til å utføre grunnleggende velferdsoppgaver er det et kjennetegn at ideelle velferdsaktører ofte tar tak på områder der andre aktører ikke går inn med sine ressurser. De ideelle er interessert i å finne løsninger der deres mangfoldige ressurser kan brukes på en god måte og nå ut til dem som trenger det mest. Dette vil styrke tillit og handlingsrom for den ideelle sektoren, og bidra til at vi finner løsninger som er til det beste for de utfordringer som samfunnet står overfor.