Systemet må ha vilje til å si høyt at rasisme finnes
Gjennom Diakonhjemmets virke følger vi mennesket i alle faser fra fødsel til død, igjennom barndom i barnehagen, videregående utdanning og høyskole, til arbeidslivet i helseinstitusjoner eller innenfor forskning. Diakonhjemmet er også til stede når sykdom behandles eller når det er behov for ekstra omsorg i alderdommen.
- Diakonhjemmet er et stort system. Og systemet må ha vilje til å si høyt at rasisme finnes slår administrerende direktør og forstander Ingunn Moser fast.
- På bakgrunn av institusjonelle erfaringer, har vi definert arbeidet mot rasisme som en felles satsning på tvers av våre virksomheter. Sentrale innsatsområder er blant annet å øke kunnskapsnivået om temaet i våre organisasjoner, å gjennomgå personalpolitiske retningslinjer og å etablere rutiner i de ordinære kvalitetssystemene. Felles normer og forventninger operasjonaliseres i våre handlingsplaner, sier Ingunn Moser.
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering er en del av sykehusets kvalitetssystem
Arbeidet mot rasisme og diskriminering på Diakonhjemmet sykehus handler ikke om å gjennomføre en kampanje, men om å sette arbeidet inn i et styrings- og kvalitetssystem på linje med andre type planer som understøtter sykehusets kjerneverdier: Respekt, Kvalitet, Tjeneste og Rettferdighet (Likestilling og mangfold - Diakonhjemmet sykehus).
- I oktober 2022 ble både policy og en toårig handlingsplan for mangfold og likestilling vedtatt i Diakonhjemmets sykehusstyremøte. Med styrevedtaket er planen forpliktende for hele organisasjonen, tiltakene er datofestet og har tydelige ansvarlige for gjennomføring, oppfølging og rapportering, sier administrerende direktør Anders Mohn Frafjord.
- Forbedringsarbeidet i spesialisthelsetjenesten, også når det gjelder rasisme og diskriminering, må forankres i samme prosedyrer som annen type forbedringsarbeid. Vårt arbeid med handlingsplanen på Diakonhjemmet sykehus er overførbart til andre sykehus. Jeg håper at regjeringen vil vektlegge helsetjenester som satsningsområde i kommende handlingsplan, avslutter Mohn Frafjord.
Nødvendig å lete etter den ekstra kunnskapen som mangfoldet av ansatte besitter
I Diakonhjemmet omsorg som driver fire sykehjem, to barnehager, hjemmetjeneste, barnevernstjenester og omsorgsboliger har mange ansatte en annen bakgrunn enn norsk. Storparten av brukere er i dag etnisk norske. Øking i antall eldre innvandrere i Norge de kommende årene vil påvirke deres behov for omsorgstjenester.
Førsteamanuensis Tone Lindheim ved VID vitenskapelige høgskole trekker frem i sitt arbeid (her) bruken av minoritetsansattes særlige kulturelle og religiøse kompetanse.
- Disse tydelige samfunnstrender har motivert oss til å utforske hvordan vår organisasjon kan bruke den kunnskapen ansatte med annen kulturell bakgrunn besitter på en bedre måte sier konstituert administrerende direktør i Diakonhjemmet Omsorg Torfinn Lødøen Gaarden.
- Hensikten er å bli en bedre flerkulturell arbeidsplass ved å tilføre ny kunnskap i våre tjenester, lære oss å bruke alle ressursene organisasjonen besitter til beste for brukere og beboere avslutter Lødøen Gaarden.
Referanser
- Lindheim, T. (2020). Developing religious literacy through conversational spaces for religion in the workplace. Nordic Journal of Religion and Society, 33(1), 16–29.
- Lindheim, T (2022) (ref Opening and closing doors – Managing at the multicultural workplace: A case study of cultural diversity and inclusion in nursing homes - VID:Open: Opening and closing doors – Managing at the multicultural workplace: A case study of cultural diversity and inclusion in nursing homes (unit.no)
- Innspill med vedlegg: Innspill til regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering fra Diakonhjemmet og VID vitenskapelige høgskole 30. november 2022 med tilhørende vedlegg: Diakonhjemmet sykehus policy for Likestilling og mangfold og Diakonhjemmet sykehus handlingsplan for likestilling og mangfold