Av Hans Morten Haugen, professor ved VID vitenskapelige høgskole og Annette Leis-Peters, professor ved VID vitenskapelige høgskole.
Klimadomen i Strasbourg er en «milepæl for individers rettigheter i Europa og en dag som går inn i rettshistorien.» Dette uttalte direktør i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, den 9. april.
Sveits ble funnet å ha krenket Den europeiske menneskerettighetskonvensjon sine bestemmelser om rett til en rettferdig rettergang og beskyttelse av privat- og familielivet. Foreningen Klimaseniorinnen Schweiz hadde ikke nådd gjennom i det sveitsiske rettssystemet med Sveits’ manglende tiltak for å begrense klimaendringene. Dommen sier at mennesker har rett til å forvente seg beskyttelse fra myndighetene mot klimaendringens effekter på helse og livskvalitet. Mye er interessant med dommen, blant annet at utslipp ved produksjon i utlandet av varer forbrukt i Sveits, og transport av disse varene til Sveits skal regnes inn som Sveits sine utslipp. Mestad har senere uttrykt at dommen uttrykker en ansvarliggjøring av demokratiske institusjoner, og at klimaløsninger kommer gjennom demokratiske vedtak og forening av alle gode krefter.
I dette arbeid er det viktig å huske at mange mennesker er redde når politikere i Europa og Norge jobber for det såkalte «grønne skifte». Heather Roy, generalsekretær i Eurodiaconia, en paraplyorganisasjon for sosiale virksomheter i kirker og diakoniinstitusjoner, sier at mange som jobber i det som oppfattes som klimabelastende virksomheter er redde for klimapolitiske endringer. Hun kjemper i Brussel for en politikk som tenker klimakamp, helse, livskvalitet og sosial rettferdighet samtidig.
Diakonidefinisjonen løfter fram fire uttrykksformer for diakoni, der de to siste er vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Det er disse to som løftes fram på Diakoniens dag 24. april 2024; et årlig – og gratis – arrangement i regi av Stiftelsen Det norske Diakonhjem der Roy deler sine erfaringer. Slikt arbeid trenger felleskap og gode samtaler, der håpet både kan finnes i Guds gode vilje for hele skaperverket og i en ny teologi og en vedvarende kristen praksis for kloden og for sosial rettferdighet lokalt og globalt.
Som et land på toppen av verdens velferdspyramide og som en betydelig bidragsyter til globale utslipp må Norge holdes ansvarlig. Vi vil gjenta til norske politikere: Norske kirkesamfunn støtter dere når dere raskt må gjøre modige og vanskelige valg for å redde kloden – og fremme sosial rettferdighet.
Det norske klimasøksmålet, som tapte i Høyesterett i 2020, er godkjent for realitetsbehandling. Det vil komme opp for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen senere i høst, og dom kan ventes om under et år, og vil uansett utfall drøfte hvordan Norge kan holdes ansvarlig.