Emilie Enger Mehl Justis- og beredskapsminister, Foto: Anita Andersen, DSBCC BY-ND 2.0 DEED

Sammen om beredskap

Debattinnlegg fra Samarbeidsrådet for diakoni: Når en krise oppstår, forventer vi et planlagt og forpliktende samarbeid med oss som faglig kompetente aktører i sivilsamfunnet.

En ny kriseforståelse er i ferd med å feste seg i Norge som følge av de store endringene vi erfarer innen samfunnssikkerhet og beredskap. Klimaendringer, den politiske sikkerhetssituasjonen i verden, ettervirkninger av pandemi og andre hendelser inngår i dette. Den norske kirke og diakonale organisasjoner ønsker derfor dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om vår plass i totalberedskapen.

Totalberedskapskommisjonen legger opp til å gå fra «just in time» til «føre var». Vi i kirken og ideelle organisasjoner er beredt til å styrke landets beredskap.

Et regimeskifte krever mer samhandling

Utredningen fra totalberedskapskommisjonen legger opp til et regimeskifte i norsk totalberedskap. Når både klima, pandemi og krig er aktuelle utfordringer, trengs klare planer som kan iverksettes der alle samhandler og ressurser finner hverandre.

Rapporten understreker at det blir nødvendig med mer samhandling både i det offentlige apparatet og med sivilsamfunnet. Vi har forventninger til regjeringens varslede stortingsmelding på dette området, og bidrar gjerne med innspill.

I Finland er sivilsamfunn og næringsliv en integrert del av samfunnets beredskap. De finske styresmaktene har etablert et system for helhetlig styring av samfunnssikkerheten. Systemet bygger på syv overordnede funksjoner, definert som vitale for det finske samfunnet. Dette bør være til inspirasjon i arbeidet med stortingsmeldingen.

Hva er vårt bidrag?

Den norske kirke og diakonale organisasjoner er store aktører i sivilsamfunnet. I bygd og by har vi lokaler og kvalifisert personell med bred kompetanse. Ikke minst innen psykososial oppfølging og beredskap. Vårt arbeid kan bidra til å styrke folks psykologiske motstandsdyktighet.

Vi representerer en bredde av tjenester, blant annet innen psykisk helsevern, rus, eldreomsorg, barnevern, krisesenter, flyktningarbeid og tilbud for barn, unge og eldre. Mange av de vi møter har lite kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, men har kontakt med oss.

Både Den norske kirke og ideelle organisasjoner og institusjoner har tilgang på frivillige, en ressurs vi kan mobilisere i en krisesituasjon. Vi driver alle et verdibasert arbeid bygd på respekt for menneskeverdet, rettferdighet og nestekjærlighet. I møte med en stadig mer uforutsigbar verden, er dette verdier det er viktig å hegne om – også i en krise.

Part i beredskapen

Når en krise inntreffer, må planverk være oppdatert på mønstrene for samhandling mellom det offentlige og sivilsamfunnet.

Vi har en forventning om at staten nå legger opp til et forpliktende samarbeid med ulike aktører i sivilsamfunnet, som Den norske kirke og diakonale organisasjoner. La oss lage samarbeidsavtaler som innebærer konkrete møtepunkter og strukturer. I tillegg må vi, i større grad enn i dag, øve sammen for å erfare hvordan vi kan skape en bedre og sterkere beredskap.

Sammen om «føre var»

Den norske kirke og diakonale organisasjoner i Norge har organisert seg, og etablert Samarbeidsrådet for diakoni. Vi har lest rapporten «Nå er det alvor», og vi stiller oss til disposisjon for å bidra til en bedre totalberedskap.

Vi har forventninger til at sivilsamfunnsaktørene blir regnet med i stortingsmeldingen som regjeringen skal legge fram for Stortinget, og ber om et møte for å snakke om dette.

Samarbeidsrådet for diakoni består av: Kirkens Bymisjon, Den norske kirke, Diakonhjemmet, Blå Kors, Kirkens SOS, Lukas stiftelsen, KFUK-KFUM Norge, Sjømannskirken, Stiftelsen Betanien, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Stiftelsen Signo.