Gjennom samtaler med folk som har besøkt utstillingen, og via QR-koden som står på alle utstillingsstativene, har vi fått inn en mengde tilbakemeldinger og reaksjoner. Her er et lite utvalg av tilbakemeldingene:
«Utstillingen ga meg tanker om de små og store tingene i livet. Sykdom, håp, vennskap, kjærlighet. Jeg synes det er fint å bli minnet på dette, noe denne utstillingen gjorde for meg. Jeg likte spesielt godt salmen som nesten ble en slags bakgrunnsmusikk for bildene.»
«Jeg likte veldig godt omsorgen som ligger i bildene, nærværet og fellesskapet vi kan se midt i det vanskelige. Det er viktig å vise fram.»
«Jeg synes bildene fanger den betydningen som menneskers møte har med menneske. Der verdien av livet er selve møtet med andre mennesker.»
En med Downs står foran bildene fra Signo, som viser Oda på vei mot konfirmasjon:
– Liker du bildene?
– Veldig fint. Hun har downs også. (Tommel opp).
Han gliser fra øre til øre. Han får en katalog. Jeg tar han i hånden og takker for besøket. Moren forteller at det er første gang de har sett bilder av en med Downs i det offentlige rom...
«Tanten min jobbet ved Diakonhjemmet, men hun ville aldri snakke om jobben sin. Nå ser jeg mer av hva hun jobbet med på sykehuset. Dette er først gang jeg har sett. Det er sterkt å se. Nå skal jeg hjem og snakke med henne om dette.»
«Bildene griper tak i deg. Dette må jeg bruke litt tid på.»
Moren leser høyt fra teksten som står om KN sitt arbeid:
– Veldig fint. Hjerterått og ekte.
– Om bildene er for sterke? Nei, vi trenger å se dette. Det er slik det er.
Datteren ser lenge på jenta på bildet og moren forklarer hvem hun er. De blir stående lenge.
«Dette er så flott. Jeg er lege og jobber på et sykehus i England. Jeg vasser i dette hver dag men her ser jeg det liksom for første gang. Nå ser jeg hva vi gjør…»
«Fotoutstillingen og salmen satte i gang et tankespinn over hva vi ikke gir tilkjenne. Ingen av oss har full kontroll hele alltid. Later som vi gjør. Da salmen hadde satt seg litt blir det tydelig at for å gi sannhet, håp og trøst, må vi våge å be om det samme.»
Med tårer i øynene peker hun på bildet av jenta på grensa til Ukraina:
– Det kunne vært barnebarnet mitt! Det er så sterkt å se og bli minnet på.
(det var veldig mange, unge som eldre, som stod beveget foran bildene fra grensen til Ukraina).
«Tusen takk for denne utstillingen. Det er så viktig det som her vises!»
«Det er så fint å se nærvær og gode krefter. Det er ikke så ofte vi ser det...»
«Det er en gjennomarbeidet helhet som er veldig sterk. Liker veldig godt bildene fra sykehuset - det er en nærhet i bilderammen der som er helt unik …»
«Dette er så meningsfylt å se!»
«De enkelte prosjektene gjør hverandre gode og du skjønner det er noe felles her. Det er godt gjort.»
«Dette er bilder som hver på sin måte rører ved meg på ulikt vis. Nå må jeg hjem og fordøye dette og de hva det gjør med meg videre».
«Skikkelig kvalitet og viser på en sterk måte diakonien. Gratulerer!!»
«Fin og sammensatt fotoutstilling om diakoni. Gode bilder og tekst som utdyper og berører. Og flott å se at mange mennesker stopper og studerer tekst og bilder. Vel gjennomført!»
«Fint å få innblikk i hva de ulike organisasjonene jobber med. Fikk også en tankevekker i forhold til det at noen mennesker har problemer/utfordringer på ulike stadier i livet. Ser viktigheten i å hjelpe dem som er rundt en. "Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg».
«Det er noen bedrifter som kan ha godt av å lære av deres holdninger, kultur og filosofi».