Høringsinnspill statsbudsjettet 2024 til Stortingetets helse- og sosialkomite

Ideelle aktører kan bidra mer til å løse samfunnets utfordringer, da trengs det en politikk som treffer. Regjeringen budsjettforslag gir ikke tydelige nok signaler om den kapasiteten og kompetansen de ideelle aktørene har og kan bidra med. Virke viser til at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 vedtok et mål om å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. Stortingets vedtak er ikke fulgt opp av hverken forrige eller nåværende regjering om ideell vekst. Stortinget ber regjeringen å komme tilbake med en plan for ideell vekst.

Kap 714 Folkehelse

Viser til Stortingets vedtak nr. 746, 5. juni 2023; Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023)

Virke ber komiteen i påvente av en revidering av folkehelseloven å be regjeringen om å åpne for at grønne resepter også kan brukes hos private og ideelle aktører som kan tilby aktiv helse og kostholdsveiledning. Det er en urimelig forskjellsbehandling av private og ideelle som bryter med prinsippet om like konkurransevilkår.

Kap 732 Regionale helseforetak

Regjeringens økonomiske opplegg for sykehusene er stramt og gjenspeiler ikke i tilstrekkelig grad behovet for økt aktivitetsvekst og økte ventetider i sykehusene. Den generelle deflatoren på 4,3% (4,9% for lønn og 2,9% for prisstigning) er lavere enn oppdaterte prognoser og gir derfor et effektiviseringskrav. Det er avgjørende at de økonomiske rammene i størst mulig grad legger til rette for økt pasientbehandling. Virke ber komiteen om å sikre at Ideelle aktører likebehandles og kompenseres på lik linje med andre Helseforetak.

Virke forventer at regjeringen finner varige løsninger som kompenserer økte pensjonskostnader og sikrer sykehusene tilgang på likviditet for å håndtere svingninger i premieutbetalinger sett i forhold til pensjonskostnader. Virke ber komiteen følge opp med bevilgningsmessige endringer til Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette.

Antallet personer som dømmes til behandling har økt fra 15 til 347 i perioden 2002 til 2022 og store personellressurser brukes på få personer, det er krevende for alle helseforetak og dets samarbeidspartnere. Det er en risiko at sykehus- og DPS-senger i større grad går med til domfelte. En gjennomgang av tilbudet viser at pasienter som skrives ut, ikke får et adekvat tilbud fra hhv spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Manglende helhetlig tilnærming og avklaring av finansiering av nødvendige tjenester, medfører at pasienter opplever å bli stående uten basistjenester. Det bør vurderes en løsning hvor helseforetak HF (både offentlige og ideelle) får tilført ekstra ressurser etter hvor mange domfelte pasienter de har ansvar for. Virke mener komiteen om å inngi merknad: Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med forslag til programfinansiering for slike pasientforløp.

Luftambulanse

Virke ser frem til beslutning om fremtidig organisering av luftambulansetjenesten, og håper dette kommer på plass så raskt som mulig slik at man kan få til nye avtaler før de eksisterende går ut. Virke minner om at det er fullt mulig å få til et godt samarbeid mellom det offentlige og ideelle på dette området, og ber Stortinget jobbe godt sammen slik at man får et bredt flertall bak en løsning som står seg politisk, og som sørger for ro og stabilitet i en samfunnskritisk tjeneste.

Post 70 særskilte tilskudd

Virke merker seg at regjeringen vil videreføre kompensasjonen for arbeidsgiveravgift og at de tolv ideelle sykehusene som har langsiktige driftsavtaler med de regionale helseforetakene er inkludert i det. Virke mener fortrinnsvis at avgiften bør avvikles helt. Hvis ikke, så må ideelle aktører i som har avtaler etter anbud med de regionale helseforetakene, samt andre sektorer kompenseres på lik linje med andre offentlige tjenester.

Post 71 Resultatbasert finansiering

Private ideelle aktører som etter anbud utfører oppgaver for helseforetak får ikke alltid kompensert sine utgifter til tjenestene de utfører. F.eks. ber Virke komiteen merke seg at nasjonale kliniske føringer tilsier at familien skal involveres i behandlingen av unge under 18. Disse leverandørene opplever likevel at oppdragsgivende HF ikke kompenserer for tilrettelegging med mottak og oppfølging av familie, barnehage eller skole for søsken. Dette er store utgifter for private ideelle aktører. Virke ber komiteen sikre at slike utgifter skal kompenseres fra oppdragsgiver.

Kapittel 733 Habilitering og rehabilitering

Regjeringen varsler at rehabilitering er ett av temaene i neste Nasjonale helse- og samhandlingsplan. Virke ber komiteen følge opp bekymringen fra fagfeltet og pasientorganisasjonene om at det foregår en reduksjon av den spesialiserte rehabiliteringskapasiteten før helse- og samhandlingsplanen legges fram for Stortinget.

Kapittel 737 Historiske pensjonskostnader og anmodningsvedtak 82 Ideelle organisasjoners pensjonskostnader (2018-2019)

Regjeringen viser til at utredningen om økonomiske konsekvenser av å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor er ytterligere forsinket. Det er av stor betydning for ideelle aktører at en ordning kommer på plass. De har store årlige utgifter på historiske pensjonsutgifter og det er med på å utarme deres økonomi. En rask løsning på saken kan være mulig ved å innlemme det kommunale og fylkeskommunale nivået i den etablerte statlige ordningen. Etter det Virke erfarer, har utbetalingene fra denne ordningen vært lavere enn tidligere forutsatt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med svar på anmodningsvedtak 82 (2018-2019) i løpet av budsjettperioden.

Kapittel 761 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Det er avsatt flere midler til styrking av helse- og omsorgstjenester i kommunene. For Virke er det avgjørende at Stortinget ser og anerkjenner at også ideelle aktører er viktige bidragsytere i disse tjenestene. Ideelle aktører har viktige tjenester innen sykehjem, hjemmetjenester, boliger, dagsenter med mer. Ideelle aktører må derfor gis mulighet til å dra nytte av statlige tilskudd til kommunene. Dette gjelder både post 63 Investeringstilskudd til heldøgnsomsorgsplasser, post 68 Kompetanse og innovasjon, spesielt midler til Tørn, men også kapittel 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten, post 60 tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 73 tilskudd til innføring av helseteknologi i kommunal sektor. Stortinget ber regjeringen sikre at også ideelle aktører kan dra nytte av statlige tilskuddsordninger til helse- og omsorgstjenestene.

Kapittel 2751, post 70 Styrking av apoteksektoren

Stortinget ba i innstillingen til folkehelsemeldingen regjeringen om å styrke apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeid. Det viktigste for å følge opp Stortingets vedtak, og bidra til forebygging av smittsomme sykdommer, er å gi alle farmasøyter som jobber i apotek rekvireringsrett for flere vaksiner. Vi mener det er forsvarlig at farmasøyter skal kunne rekvirere alle ikke-levende vaksiner. Apotek må bli en nøkkelaktør i et fremtidig voksenvaksinasjonsprogram. Apotekene har kvalifisert helsepersonell og god tilgjengelighet over hele Norge, og bruk av apotek vil ikke gi økte kostnader for det offentlige.

Staten fastsetter apotekenes maksimale avanser på reseptpliktige legemidler. Denne avansen skal dekke utgiftene apotekene har til å utføre sine lovpålagte oppgaver. I dag har de faste kronebeløpene i apotekavansen på reseptbelagte legemidler ikke blitt inflasjonsjustert siden 2018. Helse- og omsorgskomiteen påpekte dette i Innst.11 S (2020-2021). «Komiteen viser til at de faste kronebeløpene i apotekavansen fortsatt ikke blir prisjustert, og at verdien derfor synker reelt hvert år. Komiteen ber departementet vurdere om det bør innføres en årlig prisjustering». Dette ble også påpekt av Apoteklovutvalget (NOU 2023:2). Virke ber komiteen om å gjenta merknaden.

• Diakonhjemmet mener