En fotoutstilling som ønsker å si noe om hva diakoni kan være

På denne siden har vi samlet utstillingskatalog, bilder fra steder utstillingen har besøkt, en liste over medieomtaler av utstillingen, en beskrivelse av hvordan vi har arbeidet med prosjektet - i tekst og bilder, og gjengitt noen av de mange tilbakemeldingene vi har fått fra publikum.

– Det er første gang diakonale organisasjoner samarbeider på denne måten. Vi er seks fotografer som tror at bilder kan fortelle noe om hva diakoni er. Vi vil gjøre begrepet diakoni mer synlig og forståelig, og ønsker å vise hva slikt arbeid kan være, sier Pål A. Berg, prosjektleder og en av fotografene.

Prosjektet har tittelen «Gi oss en drøm vi kan tro på. En fotoutstilling om diakoni» og er en utstilling der fotografer fra Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Stiftelsen Signo, Kirkens Nødhjelp, Den norske kirke og Diakonhjemmet har valgt ut seks historier som til sammen gir et innblikk i hva diakoni er.

Planer for 2024

Fotoutstillingen har i 2023 vært stilt ut på Rådhusplassen i Oslo, ved Nidarosdomen under Olavsfest, i Andebu hos Stiftelsen Signo, og ved Diakonhjemmet og VID vitenskapelige høgskole i Oslo. (se mer informasjon under).

Nå i 2024 skal utstillingen videre og blir i juni-juli en del av det offisielle programmet i Bodø, som i år er Europeisk Kulturhovedstad. I mai-juni skal den stilles ut ved kunstnerkirken i Holmsbu i forbindelse med sommerens arrangementer i kunstnerkirken og kulturkapellet. (se mer informasjon under).

Det er fremdeles muligheter for å ha utstillingen flere steder i 2024 - se informasjon under.

De seks prosjektene som er med

Kirkens Bymisjon følger kvinner med bakgrunn fra ulike kulturer på et sykkelkurs, der folk som har hatt tøffe liv i rus og kriminalitet er instruktører. Fotograf: Torstein Ihle.

Frelsesarmeen følger innsatte gjennom et retreat-tilbud i Halden fengsel. Retreaten er åpen for alle innsatte, uavhengig av religion. Rammen under retreaten er bønn, bibeltekster og messer. Fotograf: Mette Randem.

Kirkens Nødhjelp følger ukrainske flyktninger som tar farvel med familiemedlemmer på grensen. Kirkens Nødhjelp gir mat, vann og husly til mennesker på flukt. Fotograf: Håvard Bjelland

Stiftelsen Signo følger Oda, elev ved Signo grunn- og videregående skole, til konfirmasjon i Tomaskirken, Signos egen sansekirke. Undervisningen foregår på tegnspråk. Fotograf: Elisabeth Moe

Den norske kirke følger flyktninger og innvandrerkvinner som inviteres til kvinnekvelder for å bli kjent med hverandres ulike kulturer og religioner. Fotograf: Malin C. Longva

Diakonhjemmet følger pasienters møter med ansatte på to avdelinger ved Diakonhjemmet sykehus. Institusjonen står daglig i en to tusen år gammel tradisjon som utfordrer ansatte til omsorg og behandling av mennesker i nød. Fotograf: Pål A. Berg

Utstillingskatalog

I forbindelse med utstillingen ble det laget en katalog med tekster og alle bildene. Katalogen inneholder en introduksjon til prosjektet, en beskrivelse av hver enkelt organisasjon som er med, og en kort refleksjon fra fotografen om det prosjektet han/hun har arbeidet med.

Bakerst i katalogen står også en artikkel skrevet av professor Hans Morten Haugen, ved VID vitenskapelige høgskole: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?».

(ved å trykke på krysset nede til høyre får du se katalogen på hele skjermen, og du blar ved hjelp av piltastene).

Ønsker du å gi oss en tilbakemelding på det du ser og leser, kan du trykke på det lille sorte feltet nederst til høyre på siden «Tilbakemeldinger». Vi setter veldig pris på din reaksjon, tusen takk!

«Diakoni og fotografi» - en introduksjon

Diakoni og fotografi. De to ordene burde kanskje henge sammen litt oftere. Vi er seks fotografer som tror at bilder kan fortelle noe om hva diakoni er. Derfor har vi laget denne utstillingen.

Hva er egentlig diakoni? Kort oppsummert er det «handlingsorientert nestekjærlighet». Sagt med litt flere ord, er diakoni evangeliet i handling som uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.

En annen måte å beskrive det på er at diakoni betyr å tjene. I praksis betyr det omsorg for hele mennesket fra vugge til grav, både forebyggende og legende, lokalt eller globalt. Diakonale organisasjoner driver faglig, profesjonelt arbeid for å hjelpe mennesker med ulike behov, lidelser og problemer – fysiske, psykiske og sosiale. Diakoni har en kristen overbygning, men den stiller ikke krav, og er åpen for alle som trenger den – den er livssynsåpen.

Vi har valgt ut seks historier som til sammen gir et lite innblikk i hva diakoni er. Vi kunne valgt mange flere, for mye viktig og spennende arbeid gjøres i de seks diakonale organisasjonene som deltar i dette fotoprosjektet.

Dette er historiene:

Kirkens Bymisjon følger kvinner med bakgrunn fra ulike kulturer på et sykkelkurs, der folk som har hatt tøffe liv i rus og kriminalitet, er instruktører.

Frelsesarmeen følger innsatte gjennom et retreat-tilbud i Halden fengsel. Retreaten er åpen for alle innsatte, uavhengig av religion. Rammen under retreaten er bønn, bibeltekster og messer.

Kirkens Nødhjelp følger ukrainske flyktninger som tar farvel med familiemedlemmer på grensen. Kirkens Nødhjelp gir mat, vann og husly til mennesker på flukt.

Stiftelsen Signo følger Oda, elev ved Signo grunn- og videregående skole, til konfirmasjon i Tomaskirken, Signos egen sansekirke. Undervisningen foregår på tegnspråk.

Den norske kirke følger flyktninger og innvandrerkvinner som inviteres til kvinnekvelder for å bli kjent med hverandres ulike kulturer og religioner.

Diakonhjemmet følger pasienters møter med ansatte på to avdelinger ved Diakonhjemmet sykehus. Institusjonen står daglig i en to tusen år gammel tradisjon som utfordrer ansatte til omsorg og behandling av mennesker i nød.

Vi håper denne fotoutstillingen kan få deg til å gripe litt mer av hva diakoni er.

Det fine i verden blir av og til klarere om det blir dokumentert gjennom bilder. Og er det lov å tro at verden blir et bedre sted om man ser hva nestekjærlighet kan skape?

Diakoni er å se mennesker. Å fotografere er å se.

Utstillingsåpning Rådhusplassen

Utstillingsåpningen på Rådhusplassen 26. mai 2023 ble ledet av stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, og hadde hilsener fra blant annet ordfører Marianne Borgen og direktør i Kirkerådet, Ingerid Vad Nilsen.

Frank Roar Svendsen og Horia Aloush kom på scenen for å fortelle om prosjektet til Kirkens Bymisjon i Drammen, hvor kvinner med bakgrunn fra ulike kulturer lærer å sykle av folk som har hatt tøffe liv i rus og kriminalitet.

Tore Brunborg markerte åpningen og avslutningen av arrangementet med kraftfulle saksofon-solog.

Alle innleggene i åpningsprogrammet ble tolket av tegnspråktolkene Camilla Fidje og Therese Alexandersen fra Stiftelsen Signo.

Her kan du lese reportasjen fra utstillingsåpningen på Rådhusplassen.

Lars Saabye Christensen skrev salmen «Gi oss en trøst» til utstillingen

Forfatteren Lars Saabye Christensen har skrevet en salme til denne fotoutstillingen om diakoni. Han skriver selv om denne salmen:

«Trøst er tanke pluss innsats: omtanke. Omtanken er grenseløs. Trøst er en fornybar ressurs. Den er bærekraftig og menneskelig. Men det finnes også en trøst som er større enn summen av oss selv: sammenheng, mening, håp. Dette står kanskje et sted mellom linjene i denne lille salmen.»

Gi oss en trøst

Gi meg en trøst jeg kan tro på
Si meg noe som er sant
Si at de onde tapte
Si at de gode vant

Ikke si at de gode gikk under
Ikke si at de onde fikk rett
Rett til å gjøre oss ille
Ikke si at du er trett

Trett av å holde oss oppe
Trett av alt vi har tatt
Gi meg en trøst jeg kan tro på
Kom meg i møte i natt

Gi meg en drøm jeg kan tro på
Drøm den gjerne for meg
Og la den vare så lenge
at jeg rekker å tro på deg

Du som er god på bunnen
Du som er god i alt
Lov å stå ved med min side
Stå der jeg engang falt

Gi oss et lys vi kan se i
Si oss at vi er sett
Ikke si at de gode gikk under
Ikke si at de onde fikk rett

Gi meg en trøst jeg kan tro på
Si meg noe som er sant
Si at de onde tapte
Si at de gode vant

Av Lars Saabye Christensen, 2023.

Her kan du se en video av Lars Saabye Christensen som leser sin salme under åpningen av utstillingen på Rådhusplassen 26. mai 2023.

Her kan du lese intervjuet med Lars Saabye Christensen i etterkant av utstillingsåpningen på Rådhusplassen 26. mai 2023.

Steder utstillingen har gjestet i 2023 - og hit skal den i 2024

Fotoutstillingen har vært utstilt følgende steder i 2023:

Rådhusplassen, Oslo: 26. mai – 13. juni 2023.
Olavsfest, ved Nidarosdomen: 28. juli – 4. august 2023.
Signo, Andebu sentrum: 21. august – 28. august 2023.
Diakonhjemmet, Oslo: 29. august – 11. september 2023.

I 2024 skal utstillingen foreløpig til følgende steder:

Holmsbu kirke, Holmsbu: 26. mai – 9. juni 2024.
Bodø, ved Domkirken: 14. juni – 2. juli 2024.
Utstillingen vises som del av programmet for Bodø som Europeisk Kulturhovedstad 2024.

Dersom noen ønsker å vise utstillingen lokalt eller på et arrangement, ta kontakt med Pål A. Berg, kommunikasjonssjef ved Diakonhjemmet Stiftelse og prosjektleder for denne fotoutstillingen.

Slik har vi arbeidet med fotoutstillingen

Her er en kort beskrivelse av hvordan vi har arbeidet med prosjektet - fra start til mål. Det er ikke vanlig prosedyre å gjøre dette ved slike fotoprosjekter. Vi har likevel valgt å gjøre dette for å forsikre folk om at bildene er ekte, og at vi har arbeidet seriøst med prosjektet over svært lang tid.

Invitasjon til å delta i fotoprosjektet ble sendt ut 11. mars 2021. Invitasjonen gikk til en rekke diakonale organisasjoner, og seks av disse svarte positivt på invitasjonen: Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Den norske kirke, stiftelsen Signo, Kirkens Nødhjelp og Diakonhjemmet.
Fra invitasjonen gikk ut og til fotoutstillingen ble åpnet på Rådhusplassen 26. mai 2023, gikk det 26 måneder. Pandemien gjorde at det tok lang tid før vi kom ordentlig i gang, og det første året ble både samlinger og fotografering utsatt flere ganger på grunn av nedstengning og restriksjoner.
To innledende møter ble holdt på Teams for å bli enige om forutsetninger, forslag til prosess, økonomi og forslag til tidslinje. Ett prosjekt fra hver organisasjon ble valgt ut med mål om å vise mangold og bredde i hva diakoni kan være.
Kurator for prosjektet ble kontaktet i august 2021 og var med helt fram til utstillingsåpningen. Hans-Olav Forsang bidro sterkt med råd og veiledning, bildegjennomgang - i plenum og på tomannshånd med hver fotograf.
Første heldags workshop 18. februar 2022. En del av samlingen var viet temaet: «Hva er diakoni?». Innledninger og samtaler med professor Hans Morten Haugen fra VID vitenskapelige høgskole, fakultet for Teologi, diakoni og ledelsesfag, og diakon Edel Merete Gervin, fra Den norske kirke.
Vi hadde i alt fire heldags workshops fra februar 2022 til februar 2023 - med gjennomgang av bilder, utvelgelse av bilder og diskusjoner sammen med kurator. Mellom disse samlingene var det flere 1-1-samtaler mellom fotografer og kurator.
Fra februar til mai 2023 var det produksjon av selve utstillingen, markedsføring av prosjektet, koordinering med utstillingsområdene på Rådhusplassen og Olavsfest i Trondheim, søknad om tillatelser fra bl.a. Politiet, og produksjon av 56 siders utstillingskatalog etc.
Forordet til utsillingskatalogen ble skrevet og forankret hos alle organisasjonene. Hver enkelt organisasjon skrev sin tekst om organisasjonen, og hver fotograf skrev en liten betraktning om sitt eget fotoprosjekt.
En profesjonell designer, Geir Henriksen fra Blæst Design, har utviklet det grafiske uttrykket som går igjen i alt materiell vi har brukt - bannere for sosiale medier, plakater, utstillingstablåer og utstillingskatalog.
Alle bildene i utstillingen er gjengitt med samtykke fra de som er avbildet, eller deres foresatte/verge. Lovverket er veldig tydelig på dette ansvaret. Tydeligst kommer dette til uttrykk i Åndsverkslovens § 104: «Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede.» Samtykke ble innhentet på ulike måter i de ulike prosjektene, fra tydelig muntlig samtykke, via signert samtykke på skjema, og til både skriftlig samtykke og signering av hver enkelt print som skulle brukes. I denne prosessen ble bilder tatt ut av prosjektet, og noen ganger måtte bilder tas på nytt, for at den avbildede skulle gi sitt informerte samtykke. Dette er helt vanlig og normal prosedyre når profesjonelle fotografer arbeider med en utstilling av fotografier.
Ingen av bildene er manipulert, og de er heller ikke helt eller delvis bearbeidet ved hjelp av kunstig intelligens.

Medieomtale

«Lars Saabye Christensen har skrevet salme for å lære folk hva diakoni er».Vårt Land nettavisen, 19. mai 2023.

«Saabye-salme skal lære folk om diakoni». To sider i Vårt Land papiravis, 22. mai 2023.

«Diakoni er å se mennesker. Å fotografere er å se». Diakonhjemmet.no 9. juni 2023:

«En unik fotoutstilling er ute i verden». Diakonhjemmet.no, 31. mai 2023.

«Historisk fotosamarbeid viser hva diakoni er». Frelsesarmeen.no, 15. mai 2023.

Innslag om fotoutstillingen som kommer til Olavsfest, Radio Trøndelag, 16. mai 2023.

«Lager fotoutstilling om diakoni på Oslos gater i sommer». Oppslag i nettavisen Dagen, 21. mai 2023.

«Gi oss en drøm vi kan tro på». 22.05.23.

«Fotoutstilling skal gi diakonien et ansikt». Helside, Dagen 25. mai 2023.

«Historisk fotosamarbeid viser hva diakoni er». Helside i avisen «Norge i dag» nr 23/2023.

«Historisk fotoutstilling om diakoni». Kirken.no, 15. mai 2023.

Møte i studio, «Hovedkontoret», TV-kanalen TVL, mai 2023.

«Historisk fotosamarbeid viser hva diakoni er». Diakonhjemmet.no, 19. mai 2023.

«Bilder som berører. Hva i all verden er diakoni? Seks fotografer forsøker å gi et svar.» Frelssesarmeens magasin, Krigsropet, 7. juli 2023.

«Fotoutstillingen på plass under Olavsfest». Diakonhjemmet.no, 29. juli 2023.

«Diakonal sosialpornografi». Debattinnlegg Vårt Land 25. juli 2023.

«Avviser etisk glipp under fotoutstilling». Oppslag i Vårt Land, nettavis 28. juli 2023 og papiravis 29. juli 2023.

«Direktør på Olavsfest Steinar Larsen tilbakeviser også kritikken: – Jeg ser frem til å vise utstillingen på Olavsfest 2023, sier Larsen, og omtaler utstillingen som «nydelig og sterk», og sier han har full tillit til aktørene som står bak. Jeg stoler på at de som er avbildet skjønner hvilken sammenheng bildene er brukt til. De ønsker selv at sin historie skal bli belyst, og det er ikke negativt.»

«Fotoutstillingen er ikke sosialpornografi». Svarinnlegg, Vårt Land i nettavisen 28. juli 2023, og helside i papiravisen 31. juli 2023.

«Når diakoni blir identitetspolitikk». Debattinnlegg Vårt Land, 7. august 2023, nett og papir. Vi valgte å ikke svare på dette innlegget.

Diskusjonen om «Diakonal sosialpornografi» var også en av hovedsakene i «Dagsnytt 18». 28. juli 2023.

Arrangement Olavsfest 28. juli – 3. august 2023.

«Gje oss ein draum vi kan tru på. Hva er eigentleg diakoni? IU vår gjekk seks fotografer frå seks diakonale organisasjonar samen for å svare på spørsmålet». Kirkens Nødhjelp magasin.

«På sykkel mot et nytt liv». Kirkens Bymisjons magasin

«Bilder som berører». Åtte sider i Sommermagasinet til Krigsropet, nr 26-31/2023.

«Tidligere innsatte lærte kvinnene å sykle: – Det var overveldende å se». Nettavisen Nidaros, Trondheim, 1. august 2023.

«Farvel Olavsfest 2023 – Vi er overveldet av responsen på utstillingen». 3. august 2023.

Reaksjoner og tilbakemelding fra publikum

Gjennom samtaler med folk som har besøkt utstillingen, og via QR-koden som står på alle utstillingsstativene, har vi fått inn en mengde tilbakemeldinger og reaksjoner. Her er et lite utvalg av tilbakemeldingene:

«Utstillingen ga meg tanker om de små og store tingene i livet. Sykdom, håp, vennskap, kjærlighet. Jeg synes det er fint å bli minnet på dette, noe denne utstillingen gjorde for meg. Jeg likte spesielt godt salmen som nesten ble en slags bakgrunnsmusikk for bildene.»

«Jeg likte veldig godt omsorgen som ligger i bildene, nærværet og fellesskapet vi kan se midt i det vanskelige. Det er viktig å vise fram.»

«Jeg synes bildene fanger den betydningen som menneskers møte har med menneske. Der verdien av livet er selve møtet med andre mennesker.»

En med Downs står foran bildene fra Signo, som viser Oda på vei mot konfirmasjon:

– Liker du bildene?

– Veldig fint. Hun har downs også. (Tommel opp).

Han gliser fra øre til øre. Han får en katalog. Jeg tar han i hånden og takker for besøket. Moren forteller at det er første gang de har sett bilder av en med Downs i det offentlige rom...

«Tanten min jobbet ved Diakonhjemmet, men hun ville aldri snakke om jobben sin. Nå ser jeg mer av hva hun jobbet med på sykehuset. Dette er først gang jeg har sett. Det er sterkt å se. Nå skal jeg hjem og snakke med henne om dette.»

«Bildene griper tak i deg. Dette må jeg bruke litt tid på.»

Moren leser høyt fra teksten som står om KN sitt arbeid:

– Veldig fint. Hjerterått og ekte.

– Om bildene er for sterke? Nei, vi trenger å se dette. Det er slik det er.

Datteren ser lenge på jenta på bildet og moren forklarer hvem hun er. De blir stående lenge.

«Dette er så flott. Jeg er lege og jobber på et sykehus i England. Jeg vasser i dette hver dag men her ser jeg det liksom for første gang. Nå ser jeg hva vi gjør…»

«Fotoutstillingen og salmen satte i gang et tankespinn over hva vi ikke gir tilkjenne. Ingen av oss har full kontroll hele alltid. Later som vi gjør. Da salmen hadde satt seg litt blir det tydelig at for å gi sannhet, håp og trøst, må vi våge å be om det samme.»

Med tårer i øynene peker hun på bildet av jenta på grensa til Ukraina:

– Det kunne vært barnebarnet mitt! Det er så sterkt å se og bli minnet på.

(det var veldig mange, unge som eldre, som stod beveget foran bildene fra grensen til Ukraina).

«Tusen takk for denne utstillingen. Det er så viktig det som her vises!»

«Det er så fint å se nærvær og gode krefter. Det er ikke så ofte vi ser det...»

«Det er en gjennomarbeidet helhet som er veldig sterk. Liker veldig godt bildene fra sykehuset - det er en nærhet i bilderammen der som er helt unik …»

«Dette er så meningsfylt å se!»

«De enkelte prosjektene gjør hverandre gode og du skjønner det er noe felles her. Det er godt gjort.»

«Dette er bilder som hver på sin måte rører ved meg på ulikt vis. Nå må jeg hjem og fordøye dette og de hva det gjør med meg videre».

«Skikkelig kvalitet og viser på en sterk måte diakonien. Gratulerer!!»

«Fin og sammensatt fotoutstilling om diakoni. Gode bilder og tekst som utdyper og berører. Og flott å se at mange mennesker stopper og studerer tekst og bilder. Vel gjennomført!»

«Fint å få innblikk i hva de ulike organisasjonene jobber med. Fikk også en tankevekker i forhold til det at noen mennesker har problemer/utfordringer på ulike stadier i livet. Ser viktigheten i å hjelpe dem som er rundt en. "Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg».

«Det er noen bedrifter som kan ha godt av å lære av deres holdninger, kultur og filosofi».

Slik jobbet vi - møt kurator og fotografer