– Vi skal vekke den «tause majoritet»

En av initiativtakerne bak Klimabrølet, Nora Nord Rydningen er til daglig psykologspesialist ved Diakonhjemmet Sykehus og universitetslektor ved Universitetet i Oslo, sier følgende om hva de ønsker å oppnå:

– Klimabrølet har som mål å gi politikerne kraft og mot til å treffe nødvendige drastiske tiltak, så vi når våre forpliktelser til Parisavtalen. Det alvorlige bakteppet er at vi har 11 år på halvere våre utslipp med 50 % skal vi nå 1,5 gradersmålet. I fjor gikk utslippene i Norge opp. Ekspertene er tydelige på at det finnes tekniske løsninger på klimatrusselen, men det krever en helt annen politisk vilje og folkelig oppslutning. Her kommer vi inn i bildet.

– Klimabrølet tilføyer kraft til momentumet som miljøbevegelsen og skolestreikerne har satt i gang, ved å aktivere «den tause majoritet»: Den store andelen av den norske befolkningen som erkjenner at klimakrisen er alvorlig, men som av ulike grunner ikke er på banen selv.

– Hva gjør naboen, vennen og kollegaen?

– Mange tror det har lite å si hva de som enkeltmennesker gjør. Men forskningen er tydelig på en ting. Den aller viktigste faktoren for om folk handler grønt og velger grønt på valgdagen, er om naboen vennen eller kollegaen gjør det.Ved at du engasjerer deg, skaper du ringer i vannet. Derfor er det mye viktigere hva du gjør og snakker om ved kaffeautomaten, enn hva en ekspert sier fra en talestol.

– Vi lytter til mennesker vi stoler på og vi kopierer folk vi identifiserer oss med. Og når en stor nok mengde mennesker begynner å stille krav, vil systemene følge etter. Da blir det ikke lenger lønnsomt å produsere varer med høyt CO2-avtrykk. Politikere som fører en politikk som er farlig for miljøet blir ikke gjenvalgt. Så vi må stille knallharde krav til politikerne, men vi kan ikke forvente at de gjør noe uten at vi engasjerer oss selv.

– Hvem har dere fått med dere så langt?

– Hvordan startet ditt personlige miljøengasjement?

– Jeg har vokst opp i et hjem hvor ivaretagelse av naturen og lavt forbruk alltid har vært viktig. Men det er faktisk ikke før nylig at jeg har tatt alvoret i klimakrisen innover meg. Det er kanskje litt naivt, men sånn er det. Jeg leste en bok som gjorde meg ordentlig redd for mine barns fremtid, det var da det traff meg i magen.

– Sånn tror jeg det er for mange, at de intellektuelt har forstått alvoret, men at det likevel har virket fjernt og uhåndgripelig. Det er en eksistensielt helt ny opplevelse for meg å være redd for fremtiden til mine egne barn. Da blir det vanskelig å slippe saken. Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg fikk anledning til å være med å skape Klimabrølet. Det har vært en svært lærerik og morsom prosess.

– Og nå er jeg fortsatt redd, men også stolt over at jeg ikke bare skyver uroen unna, men faktisk prøver å ta ansvar. For dette er ikke en uro vi skal forsøke å dempe, men ta på det største alvor. Og det klarer vi i mye større grad om vi står sammen og om vi har det gøy underveis. I dette er det masse spennende psykologi. Hvordan skape en ramme som gjør at folk klarer å forholde seg til alvoret og henter frem sine kreative evner, istedenfor å bli handlingslammet. Det mest fantastiske med å være med og lage Klimabrølet er hvor mange enkeltmennesker, organisasjoner og bedrifter som ønsker å bidra. Det gir håp. Tenk så mye ressurser det finnes i samfunnet.

– Hva betyr det at Diakonhjemmet oppmuntrer til å delta i Klimabrølet?

– Det betyr noe at alle aktører i samfunnet deltar. Skal vi bevare velferdssamfunnet må vi mobilisere til en massiv dugnad. Stiftelsen Diakonhjemmet tar ansvar som en samfunnsaktør og gir ansatte en mulighet til å oppleve en magisk dag og til å påvirke den alvorlige situasjonen vi er i.

Klimabrølet foregår dagen etter vår egen Miljødag på Diakonhjemmet. Her kan du se programmet for Klimabrølet i Oslo 30. august.