Høringsinnspill: Meld. St. 23 Opptrappingsplan for psykisk helse

1. Innledning

Med bakgrunn i Diakonhjemmets engasjement innenfor helse-, omsorg- og utdanningssektorene sender vi med dette et innspill til Meld. St. 23 Opptrappingsplan for psykisk helse. I hovedsak vil vi kommentere på områdene barnehager, psykisk helse hos eldre og utdanning.

Diakonhjemmet er en ideell stiftelse som utøver tjenester innenfor utdanning, spesialisthelsetjeneste, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og forskning. VID vitenskapelige høgskole er en stor utdanningsinstitusjon med om lag 5.500 studenter hvor profesjonsutdanninger innenfor helse-, sosial- og velferdssektorene utgjør en vesentlig andel og kjerne. Fagskolen Diakonova startet opp høsten 2023. Diakonhjemmet sykehus har som lokalsykehus ansvar for spesialisthelsetjenester til om lag 150.000 innbyggere i Oslo. Diakonhjemmet Omsorgs tjenestetilbud omfatter sykehjem, hjemmetjenester og barnehager. Diakonhjemmet Sykehusapotek har et høyt kvalifisert fagmiljø innenfor klinisk farmasi som er nært integrert med sykehuset og er tjenestenært tilknyttet omsorgsvirksomhetene. Diakonhjemmet har i tillegg et bredt samspill og samarbeid med ulike deler av frivillig sektor og eksterne samarbeidspartnere.

Diakonhjemmets innspill er basert på denne sammensatte kompetansen og erfaringen.

Innspillet har perspektivet fra våre samlede kunnskapsområder som kan karakteriseres som et «miniunivers for helse, omsorg og utdanning». Det sendes egne bidrag fra virksomhetene.

Innledende kommentarer

Meld. St. 23 skisserer en plan ment som redskap til å håndtere de voksende utfordringene innenfor psykisk helse. Meldingen koples opp til utredninger og tiltak i NOU 23:4 Tid for handling og Meld.St.24 Fellesskap og mestring. Vi mener at Meld. St. 23 burde vært tydeligere hva angår virkninger av den foreslåtte finansieringen for ressurser og kompetansebehov. Mener man at satsningen for eksempel skal medføre netto tilgang på personell innenfor helse- og omsorgssektoren?

Det er allerede dokumentert gode løsninger i en del sammenhenger. Et eksempel på det kunne man lese i psykologspesialist Line Marie Warholms innlegg om studenter og psykisk helse i Aftenposten 26.september 2023. Der tar hun opp hvordan det i barnehage, skole og utdanningsløpet gis et rom for å endre retninger og at kunnskapen vi allerede besitter bør brukes i arbeidet med å forme barnas psyke.

Diakonhjemmet mener at:

Det bør fokuseres mer på å iverksette konkrete praksisnære tiltak som følges med kunnskapsoppsummeringer som igjen kan brukes i veiledere. Dernest vil dette kunne settes systematisk inn i nettverksmetodikk og arbeid i tverrfaglig gruppering der kommunene og spesialisthelsetjenesten sammen har etablert gode forum. Et eksempel er Barne- og familiedepartementets (BFD) konkrete innsats Alle barn skal ha gode fremtidsutsikter hvor BFD igangsetter et samfunnsoppdrag for å motvirke utenforskap.

Vi støtter synspunktet om at tverrsektorielle helsefremmende og forebyggende innsatser skal være sentrale i arbeidet og en forutsetning med opptrappingsplanen, i tillegg til anerkjennelsen av et nødvendig samarbeid mellom offentlige, ideelle og frivillige aktører. Vi vil også understreke at de ideelle aktørene er viktige, integrerte og komplementære tjenesteleverandører i oppgaveløsningen innenfor psykisk helsearbeid -- og ikke bare et supplement slik det beskrives i kapittel 2.2.5. Resultatmålet med styrking av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud er et område hvor vi ser at ideelle aktører i samarbeid på tvers av organisasjoner, sektorer og forvaltningsnivåer kan være gode bidragsytere.

Utdanning

VID vitenskapelige høgskole mener at det er nødvendig at utdanningsinstitusjonene sikrer tilstrekkelig kunnskap innenfor psykisk helse i kompetanseutdanningene helse, sykdom og sykepleie. I dag er det opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon å prioritere. Vi viser til VIDs eget innspill til denne stortingsmeldingen.

2. Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

Styrke den psykiske helsen hos eldre.

I stortingsmeldingen (boks 2.1) står det blant annet at regjeringen vil «Bidra til å bedre den psykiske helsen og forebygge psykiske plager og ensomhet blant eldre, blant annet ved å

• Kartlegge den psykiske helsen og livskvaliteten blant eldre
• Gjennomføre «Bo trygt hjemme»-reformen
• Vurdere innretning av folkehelsekampanjen ABC for å få økt oppmerksomhet om eldre»

I teksten om å styrke den psykiske helsen hos eldre står det at de eldre blir eldre og fra 75-80 årsalder går livskvaliteten ned, og forekomsten av depressive plager og ensomhet øker. Det konstateres også at det er begrenset kunnskap om eldres psykiske helse.

• Diakonhjemmet Omsorg har stor oppmerksomhet på forekomsten av ensomhet blant eldre. Det er bl.a. gjennomført fagutviklingsprosjekter med følgeforskning på feltet, som fortsatt er i prosess. I dag pågår det et forskningsprosjekt av Telenius og VID på temaet Aldring, helse og velferd.
• Merete Alpers, førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, og masterstudent Anne A. Monsen har forsket på hvordan hjemmetjenesten kan være en viktig ressurs for å avdekke selvmordsrisiko blant eldre. Selvmord øker blant eldre: – Hjemme­tjenesten har et viktig ansvar (forskning.no)

Diakonhjemmet om eldre og boform

Diakonhjemmet har opparbeidet mye erfaring med hvordan psykiske plager og ensomhet kan forebygges på gode måter, for eksempel ved boformen Omsorg+. I 2021 åpnet Diakonveien Omsorg + i Oslo.

Diakonhjemmet mener at:

Dette er en boform som fungerer godt med tanke på å forebygge ensomhet, oppnå trygghet, oppleve generasjonsmøter og mange ulike aktiviteter. Omsorg+ gir gode fellesskapsløsninger med en ideell organisasjons lavterskeltilbud, samtidig som beboere fortsatt benytter seg av sin fastlege og hjemmetjenesten.

Barnehager som psykisk helsefremmende arena

I meldingen står det at «regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke barnehagen som psykisk helsefremmende arena. Tiltakene skal være basert på et bredt kunnskapsgrunnlag om kvalitet i barnehagen.»

Eksempel Diakonhjemmets ideelle barnehager (Steinerud og Borgenveien) i Oslo.

Diakonhjemmet Omsorgs arbeid med kunnskapsbasert foreldrestøtte tar utgangspunkt i foreldreveiledningsprogrammet ICDP. Foreldre og barn oppfattes som kompetente og mestrende og det arbeides med omsorgsgivers oppfatning av seg selv og en positiv oppfatning og holdning til barnet.

Barnehagenes store påvirkningskraft på familienes liv bør få et større fokus, da den kan være et sted for å yte systematisk og kunnskapsbasert foreldrestøtte. Med utgangspunkt i det tette samarbeidet over lang tid, er barnehagen en viktig arena for dette. Familien vekter 5 ganger mer enn barnehagen når det gjelder betydningen av den trygge basen for barna.

Diakonhjemmet mener at:

Det er viktig å satse på styrking av kompetansen i barnehagene: Det er behov for ansatte med høy grad av profesjonell relasjonskompetanse i barnehagene. Forskning ( Arne Holte: Sats bredt på psykisk helse i barnehage og skole!) viser at det er med på å forebygge og har sammenheng med og psykisk helse hos barna videre i livet.

Psykisk helsefremmende fritids- og kulturarenaer

I meldingen står det at «Opplevelse av mestring og sosial støtte er med på å fremme psykisk helse og livskvalitet og beskytter mot risikofaktorer som kan bidra til psykiske plager senere i livet. Både organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter kan derfor regnes som en del av det forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeidet. Gevinstene av slike tiltak er knyttet til bedre helse og livskvalitet, forebygging av utenforskap og psykiske helseutfordringer, samt samfunnsøkonomiske lønnsomhet i form av flere i arbeid og aktivitet». Regjeringen skriver at den vil «Støtte opp om psykisk helsefremmende fritids- og kulturarenaer».

Diakonhjemmet mener at:

Tydelig tiltak: Vi mener at det her burde følges opp med et tydelig tiltak, siden det er mange studier som viser at slik aktivitet virker. Derfor bør det, om en familie ikke selv har råd til å delta på fritidsaktiviteter, etableres en konkret finansiering som gir barn mulighet til å delta på f.eks. en til to aktiviteter. En finansiering kan eventuelt skje over et sosialt fond for barn og unge. Vi viser til en liknende ide om et sosialt investeringsfond er sendt som representantforslag (Dokument 8:261 S (2022-2023)) til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Ideelle og frivillige organisasjoner ville kunne levere denne tjenesten, som kan ses på som en sosial investering.

3. Gode tjenester der folk bor

Regjeringen skriver (Boks 3.1) at den vil at «Lovfesting av lavterskeltilbud i kommunene er blant alternativene som skal utredes.»

I NOU 4 2023, kap.14.4 side 287, skriver Helsepersonellkommisjonene følgende:

«Helsepersonellkommisjonen anbefaler Helse og omsorgsdepartementet å sette i gang flere utredninger for å forbedre kunnskap om konsekvenser av politikk for personellbehovene. Dette omfatter:

– Evaluering av senere års innførte rettigheter på helse- og omsorgsområdet, for å få kunnskap om i hvilken grad de har ført til økte personellbehov.

– Gjennomgang av forordninger, normerende produkter og brukerrettigheter, for å se på hvordan disse påvirker tjenestetilbudet og personellbehovene.

Diakonhjemmet mener at:

Dersom lavterskeltilbudene i kommunene blir lovfestet, bør det i tråd med kommisjonens innspill foretas utredning på effekten / behovet for personell. Det må følge økonomiske ressurser med for å få pålegget gjennomført. Når det kommer til bruk av lavterskeltilbud, må det også følge en plan for finansiering av dette. Å lene seg mot frivillige organisasjoner uten å legge inn finansiering av tjenesten, i en verden hvor alle skal ut i arbeid og det offentlige forventes å skulle sørge for tjenestene, er ikke en god løsning for et stabilt tilbud.

Vurdere tiltak for å tilrettelegge for tverrfaglig fastlegekontor

I Boks 31 foreslås det å tilrettelegge for et tverrfaglig fastlegekontor. Diakonhjemmet støtter dette, men ser at det i en tid med bemanningsproblemer vil det kunne bli problemer med fysisk tverrfaglig støtte i noen områder av landet.

Diakonhjemmet mener at:

En løsningstilnærming kan være å bygge opp en digital tverrfaglig støtte til de ulike lokale legekontorer.

Tilbud i spesialisthelsetjenesten

Diakonhjemmet sykehus har i eget høringssvar bidratt med viktige innspill. Særlig vedrører disse dilemmaer knyttet til resultatmål 4 “vurderingssamtale”, resultatmål 6 “sengeplasser og døgnkapasitet” samt resultatmål 7 “levealder med rusmiddelproblem”. De faglige betraktninger som fremmes bør man være oppmerksom på for å sikre at tiltak som iverksettes har ønsket resultateffekt.

4. Tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov

Tilpassede boliger til mennesker med omsorgsbehov

Det mangler tilpassede omsorgsplasser for eldre med demens og APSD. Noen av disse pasientene kan trenge spesialtilpassede sykehjemsplasser. Mangelen på slike plasser i kommunen fører til at disse pasientene blir liggende på sykehus også etter at de er utskrivningsklare. Dette er blitt tydelig i de bydelene i Oslo kommune hvor Diakonhjemmet har tjenester.

Diakonhjemmet oppfordrer Stortinget til å være oppmerksom på denne situasjonen og støtte opp under behovet for å etablere nok adekvate plasser for disse pasientene.

Riktig bruk av legemidler

I dette kapitlet burde Pasientens legemiddelliste (PLL) vært nevnt som et viktig verktøy i arbeidet med riktig medisinering. NOU 2023: 8 19 Fellesskapets sykehus peker på viktigheten av denne satsningen.

5. Økonomiske konsekvenser

Det legges inn en økonomisk innsats med 3 mrd. over en tiårsperiode. Det hadde vært ønskelig med en tydeligere pekepinn på fordelingen av disse midlene. Særlig savnes mer kunnskap i meldingen om det er foretatt nærmere vurdering av hvilken økt bemanning og behov for kompetanse som satsningen vil medføre.

• Diakonhjemmet mener