På jakt etter den gode historien

Av Sindre Skeie

Pål A. Berg er vokst opp på Skodje på Sunnmøre. Med en bestefar som var fisker og en annen som var bonde, mener han det ikke er noe å si på røttene. Men selv vokste han opp i andre omgivelser.

– Far min hadde møbelfabrikk, så jeg er vokst opp i en flishaug bak en høvelmaskin, sånn sett.

Pål bekrefter at han er god på trearbeid selv, og opptatt av god og funksjonell design. Men det er ikke akkurat det han definerer seg selv ut fra.

– Vil du si at det er noe du brenner for, noe som går som en rød tråd gjennom alle tingene du har gjort?

– Ja, hva skal man si? Jeg har alltid vært opptatt av gode historier, og det var vel kanskje en av grunnene til at jeg ble journalist også. Jeg hadde mitt første bilde på trykk i Sunnmørsposten som 14-åring, og da var jeg solgt. Så da var det å flytte til Oslo og begynne på studier, og jobbe som journalist ved siden av.

Alltid nysgjerrig

– Hva slags historier er det du er interessert i?

– Jeg er alltid grådig nysgjerrig, og så liker jeg folk som tenker litt annerledes. Jeg er opptatt av annerledes liv. Eller det kan handle om ny teknologi, om folk som tør å slåss for en sak, eller om folk som starter noe helt nytt fra grunnen av.

– Betyr det at alle som snakker med deg, kan risikere å få historien sin på trykk?

– Utgangspunktet mitt er at alle folk har en historie, og at det er noe spennende med alle mennesker. Noen ganger må man lete, noen ganger ligger det i overflaten, og jeg blir alltid nysgjerrig hvis folk sier: Nei, det vi driver med, er ikke så spennende. Det trigger meg. Alle har en historie. Og så har jeg en overbevisning om at det skjer veldig mye fint der ute, som det også er viktig å skrive om. Og så har man jo et lønnlig håp om at en god historie kan inspirere og sette i gang tanker hos andre.

– Ønsker du å skape forandring – eller er det for store ord?

– Det spørs hvordan du definerer forandring. At folk får nye tanker, er jo også forandring. Man behøver ikke nødvendigvis rykke opp teltpluggene og gjøre noe helt annet for at det er forandring. Det er mer det å bevege folk. Hvis en sak ikke beveger folk, er den dårlig. Enten et bilde eller en tekst må bevege. Og klarer man å bevege, så har man påvirket.

Viktige år i VG

Gjennom et langt liv innen presse, kommunikasjon og strategiarbeid har Pål A. Berg vært med på mye. På spørsmålet om hva som i størst grad har formet ham, tenker han lenge. Men til slutt nevner han de åtte årene han arbeidet i VG.

– Yrkesmessig vil jeg si at de årene er det som har satt dypest spor, både med tanke på profesjonalitet og nøyaktighet, og evnen til å presentere saker slik at de blir sett og lest. Og så har jeg jobbet en del med dokumentarfotografi. Noen av prosjektene har jeg lært veldig mye av som menneske. I ett prosjekt jeg kommer jeg veldig tett på døden, i et annet er jeg tett på mennesker på Cuba, og i et tredje har jeg vært tre måneder på Vestbredden. Alle disse prosjektene, med alle menneskemøtene, har satt sine avtrykk.

– Og hvordan vil din rolle være her på Diakonhjemmet?

– Jeg ser på meg selv som en historieforteller. Det er en viktig funksjon i en organisasjon. Det skjer mye som er spennende, det er stadig utvikling, det er mange fine folk som jobber her, og det er viktig å fortelle om dette for å skape stolthet, respekt for hverandres oppgaver, vise mangfold – og for å inspirere også. Det blir en del «vanlig» kommunikasjonsarbeid og strategi og slike ting. Men jeg synes det er tøft at man satser på en historieforteller, og jeg håper å kunne fortelle med både bilde og tekst.

Fortelle om Diakonhjemmet hage

– En viktig del av engasjementet vil være kommunikasjon og formidlingsarbeid knyttet til utviklingen av Diakonhjemmet hage. Hva tenker du om dette prosjektet?

– Det som trigget meg, var nettopp Diakonhjemmet hage. Det er jo et stort prosjekt, i praksis å bygge en ny bydel. Og jeg har stor sans for tankene jeg opplever ligger bak, dette med å tenke nytt, tenke teknologi, tenke grønt skifte og skape en bydel som skal inneholde mangfold og ta godt vare på menneskene som bor, jobber og studerer der. En bydel handler jo om mye mer enn betong og linjer og farger, det handler også om alt som ligger bak for å få det til å fungere, om å skape gode rom for mennesker med ulik bakgrunn og i ulik alder. Så målet mitt vil jo være å fortelle historiene om hvorfor Diakonhjemmet gjør dette, hva som er mål og hensikt, og så tenker jeg også at det er viktig å få frem hva slags drømmer sykehus, høgskole, omsorg og stiftelsen har for dette området. Og hvilke drømmer har de som skal bygge det? Bare i det lille jeg vet foreløpig, ser man konturene av forfriskende nybrottsarbeid. Og dette må folk få vite om!

Hverdagsheltene

Men det skal ikke bare fortelles om det som virker nytt og spennende.

– Jeg ønsker også å løfte frem hverdagsdiakonien, det solide, gjennomprøvde arbeidet som gjøres hver eneste dag, det som ikke er fancy eller digitalt, men som bare er solid medmenneskelig omsorg. Hverdagsheltene, de som står i hverdagen og er selve fundamentet i diakonien, er det utrolig viktig å løfte frem og gi honnør til.

– Du har hatt noen oppdrag for Diakonhjemmet tidligere, blant annet har du laget en brosjyre om inkluderende arbeidsliv ved Sagenehjemmet, du har vært involvert i et arbeid med kommunikasjonsstrategi, og du har gjort noen intervjuer med folk i organisasjonen. Her har du møtt begrepet diakoni noen ganger, og det kan virke som om du er litt fascinert av dette begrepet?

– Ja, diakoni som begrep er ganske spennende. Det er et begrep som mange ikke kjenner til, og jeg tror kanskje det trengs noen nye historier om hva diakoni er, historier som kan gi innhold til begrepet for unge folk i dag. Det er et begrep som har en fantastisk og lang historie – men hva er diakoni i 2018? Det hadde vært spennende å spa litt i.

Fuglekasser og levende musikk

Men livet er mer enn arbeid, og mer enn refleksjoner omkring diakoni. Hva annet driver Pål A. Berg med?

– Fotografering er en ganske altoppslukende hobby. Og så har jeg blitt en ganske ivrig kajakkpadler, så jeg og kona er mye ute og padler. Jeg elsker å reise. Prøver å få med meg levende musikk så snart jeg har anledning - mye jazzkonserter - den siste var med Nils-Petter Molvær.

– Hva med møbelsnekring?

– Ikke møbelsnekring, men jeg holder på å bygge en snekkerbod i kjelleren. Jeg har jo to barnebarn. Da må det lages litt garasjer og litt fuglekasser og sånt. Lage fuglekasser, det er en meget viktig ting å lære den oppvoksende slekt, altså.

– Og hvis du har barnebarn, har du kanskje egne barn også?

– Ja, jeg har tre barn – eller barn og barn, de er jo ute av redet og godt etablert. Og så bor jeg på Klokkarstua på Hurum. Midt i kornåkeren.

– Og nå skal du være her på Diakonhjemmet en stund fremover. Men du har ikke tenkt å sitte så mye på kontoret?

– Jeg håper jeg er minst mulig på kontoret, og mest mulig ute på jakt etter historier som fortjener å bli lest, sett og hørt.

Har du en historie å fortelle? Kontakt Pål A. Berg