Torhild Bjerkreim, seniorrådgiver ved Fakultet for helsefag på VID og Jørghild Jensen, fagsjef kompetanse ved Diakonhjemmet sykehus, er pedagogene som representerer Diakonhjemmet i det skolefaglige arbeidet.

Torhild Bjerkreim, seniorrådgiver ved Fakultet for helsefag på VID og Jørghild Jensen, fagsjef kompetanse ved Diakonhjemmet sykehus, er pedagogene som representerer Diakonhjemmet i det skolefaglige arbeidet.

Planlegger videregående skole på Diakonhjemmet

- Vi ønsker å skape en videregående skole som er unik både på læring og sosialt miljø, sier Torhild Bjerkreim, leder for Diakonhjemmets gruppe i forprosjektet for en videregående skole på Diakonhjemmet.

I desember 2022 ble det første møtet i forprosjektet om videregående skole arrangert på Diakonhjemmet. Dette er et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo (UDE) og Diakonhjemmet om å utvikle det faglige innholdet i en videregående skole med helse- og oppvekstfaglig profil. Den utdanningsfaglige delen av prosjektet skal etter planen være klar før sommeren. Resultatet av arbeidet med forprosjektet skal til slutt vedtas i Bystyret før byggingen av skolen settes i gang.

Helse- og oppvekstfag

Skolen som planlegges skal ha en helse- og oppvekstfaglig studieretning. Fagene som skal tilbys innen denne profilen er barne- og ungdomsarbeiderfag, helsefagarbeider og ambulansefag. I tillegg vil det også tilbys et utdanningsprogram for studiespesialisering. Totalt planlegges det 810 elevplasser på skolen, hvorav 180 innen helse- og oppvekstfag.

Stiftelsen har bidratt til frikjøp av de to representantene for det halve året forprosjektet foregår. Jørghild Jensen, fagsjef kompetanse Diakonhjemmet Sykehus, er sammen med Torhild Bjerkreim, seniorrådgiver ved Fakultet for helsefag på VID vitenskapelige høgskole, de to pedagogene som representerer Diakonhjemmet i det skolefaglige arbeidet. Begge arbeider tett sammen med Utdanningsetaten i Oslo.

Bjerkreim forteller at deres rolle kommer til å bli mer tydelig etter hvert. I brukermøtene skal de bringe inn tanken om en pedagogisk helhet, for eksempel innen læring og praksis ikke bare på skolen, men også i virksomhetene. For dem er det derfor viktig å få se hvordan lokalene planlegges, hvordan de ligger i forhold til hverandre og til VID.

- Mange av deltakerne i brukermøtene har andre kompetanseområder, så det er bra at vi er med som pedagoger, fortsetter Bjerkreim. Vi kan formidle hvordan det undervises og jobbes med elever og studenter digitalt og sosialt.

Videregående skole på Diakonhjemmet

Den planlagte videregående skolen er en del av et stort utbyggings- og utviklingsprosjekt på Diakonhjemmet. Skolen vil være en naturlig del av aktiviteten som foregår her. Den vil blant annet tilby utdanning av helsefagarbeidere, en yrkesgruppe som det er stor mangel på nå og som forventes å få en stor betydning i fremtiden. I Helsekommisjonens rapport som nylig ble lagt frem anbefales det at denne yrkesgruppen blir en essensiell del av fremtidens helse- og omsorgstjeneste. På Diakonhjemmet vil ungdommene kunne bli kjent med høyere yrkesfaglige studieretninger samtidig som de er tett på praksisplasser og de oppgaver de får når de går ut i arbeidslivet.

Alt på samme sted

Det er mange fordeler med å ha samlet flere virksomheter på ett område. Elevene vil møte studenter og de ulike yrkesgruppene vil kunne bli kjent med hverandre. Elevene vil se ansatte som har de rollene eleven kanskje på sikt ønsker seg ved sykehuset, i omsorgsvirksomheter eller på høyskolen.

Det finnes eksempler fra andre skoler med en liknende modell hvor skole og relevante arbeidsplasser samarbeider

- Vi ser til historier fra hvordan Ullern videregående skole ble bygget opp. Den er et slags mønster for dette prosjektet. Elvebakken og Vålerenga er andre eksempler, sier Jørghild Jensen. Men, til sammenligning har vi så mye mer - og det er en fordel at alt ligger så nærme hverandre, fortsetter hun.

En annen fordel med en videregående skole på området er at det åpner seg muligheter for sommerjobber eller å få innpass på en arbeidsplass.

- Bachelorstudenter fra høgskolen kan være veiledere, ha gruppetrening og simulering. Studentene får da praksis i å formidle og veiledningstrening, legger Torhild Bjerkreim til. Forhåpentligvis ender det med at ferdigutdannede elever og studenter rekrutteres inn som ansatte i virksomhetene.

Unik læring og sterk tilhørighet

Elevene og studentene må oppfattes som ressurser. Skole- og studietiden skal både handle om læring og tilhørighet som er viktig for å forhindre frafall. Følelsen av tilhørighet kan også bidra til at flere fullfører en påbegynt utdannelse. De to prosjektrepresentantene fremhever betydningen av at elevene og studentene skal like å være her. De er opptatt av at lokalene skal kunne brukes etter skoletid. Bjerkreim og Jensen er opptatt av at det skal skapes et miljø rundt utdanningsinstitusjonene og Diakonhjemmet, og tar dette med som et viktig element inn i arbeidet med forprosjektet.